Testimony
We meet many different people in different situations, with whom we get to talk about faith. Here are some of the stories.
Tre ateister
Midt i Paris da jeg (Arvid) og Marianne var ute for å evangelisere, stoppet vi ved tre unge menn i begynnelsen av 20-årene. De var smilende og hyggelige, men også fast bestemt på at det var ikke noe vits å snakke med dem. De var nemlig ateister og de fortalte at de var veldig trygge på sitt ståsted. «Absolutt ingen tro i det hele tatt her!» Sa en av dem stolt i det vi var på vei til å gå videre. Jeg stoppet litt opp og snudde meg tilbake til dem, for å spørre han om jeg hørte riktig. Det bekreftet han og de andre to nikket enig. Jeg kunne ikke dy meg, så jeg spurte igjen; «Altså absolutt ingen tro?». «Jo altså, jeg tror på meg selv» svaret en av de andre. Jeg har jo hørt den setningen en del ganger før, men likevel svarte jeg med en overasket stemme og sa; «Deg selv?» «I all verden, det var da vel ikke mye å feste sin lit til?». Jeg fortalte videre at jeg kjenner meg selv ganske godt og jeg hadde derfor aldri våget å feste hele min lit til meg selv. De tenkte seg litt om og sa seg enige i at det var jo litt knapt å bare tro på seg selv. Han begynte derfor å forklare at han trodde jo tross alt på at det måtte finnes en forklaring på hvorfor vannet renner i elven, hvorfor trærne vokser og hvorfor vi lever. At de ikke viste dette var jo en annen sak, men at de ikke trodde på noen ting var de i fred med å forklare seg vekk fra. Nå var plutselig disse tre ateistene veldig åpne for å høre hva vi trodde på, så vi fikk fortalt dem evangeliet, forklart dem forskjellen på religion som binder og kontrollerer mennesker, som er forskjell fra hva Bibelen forteller. Den som forteller oss om frihet, gled og fred, alt bare av nåde. Dette gikk rett inn, de var nå kjempeåpne for å høre på oss. Alle tre ønsket hver sin Manga Bibel som vi hadde i sekken og den siste kopien jeg hadde i sekken av boken min ville de også ha.
Åh! Det er akkurat dette jeg søker etter!
Det var kaldt langs Seinen i går ettermiddag og kveld (fredag 09.12). Det var ikke mer enn 2 grader, og temperaturer som dette er ikke Pariserne så godt vant til. Men til tross for at det var kaldt, satt det flere mennesker langs elven og bare speidet ut over vannet og byen som lyser opp på motsatt side. På en tømmerstokk, som er laget som en benk, sitter Julie. Hun er fult konsentrert med å rulle seg en røyk, noe som ser ut til å være litt vanskelig med de kalde fingrene hennes.
Meg (Arvid) og Marianne går forsiktig bort til Julie og spør om vi kan få gi henne et kort. På kortet står det «Du er elsker» med Bibelverset Jeremia 29.11 under. På baksiden er det bilde av tre kors og det står: «Vet du: - At du er elsket? – At noen virkelig tenker om deg at du er verdt å dø for?»
Julie la til sides røyken sin og leste kortet med en gang hun fikk det i hånden, og når hun snur kortet, leser hun baksiden med iver. Vi kunne se at øynene hennes lyste opp da hun leste. Hun ser opp på oss og smiler bredt i det hun sier: «Åh! Det er akkurat dette jeg søker etter!»
Hun forteller at hun er fransk, men bor for tiden i Canada på grunn av hennes arbeid. Hun jobber som ingeniør i et stort olje firma. Uten å vite alder hennes, vil jeg tippe henne mellom 25 og 30 år.
Hun forklarer at tomheten på innsiden har drevet henne til å ta en pause fra jobben og livet i Canada. At hun nå har fått permisjon i 6 måneder, og at hun nå bor en tid hos sine foreldre her i Paris. Hun er katolikk og hun forteller at hun sammen med sin mor prøver alt de kan for å komme i kontakt med Gud. Hver eneste dag leser de flere av de katolske «rosary» bønnene sammen, og hver for seg. Hun forteller også at hun er nøye med å korse seg før hun ber, noe hun også demonstrerer for oss, slik at vi skal forstå at hun gjør det på den riktige måte.
I nesten en time blir vi sittende å prate med henne. Hun var totalt åpen, og hun hadde veldig mange gode spørsmål. Selv om hun var katolikk og for så vidt trodde på Jesus, klarte hun ikke å forstå at Han er veien til Gud. Både hun og hennes mor var jo så nøye med å gjøre alt religionen sier på den riktige måten, for på den måten å sikre at hun kommer til himmelen. Nåden hadde hun aldri hørt om, og hvorfor Jesus døde på korset var også helt ukjent. At Jesus var en god moral lærer, det viste hun, men det stoppet også der…
Vi kunne nok ha sittet enda lengre, men vi hutret og frøs alle tre, så det var nok på tide å gå litt igjen, for å få litt varme tilbake i kroppen. Så vi avsluttet med å forklare henne hvordan bønn fungerer. At bønn er en relasjon hvor en samtaler med sin Far i himmelen, og at det er i Navnet Jesus at en har adgang til Gud. Vi fikk også be for henne, og når vi ba satt hun som et lite barn, med vid åpne øyner og åpen munn, og fulgte nøye med på hvordan vi snakket med Gud.
Før vi gikk, kunne jeg ikke la være å spørre om hun var klar for å bekjenne Jesus som sin Herre og Frelser i sitt liv. Men hun svarte: «Jeg vil, men jeg må rydde litt opp i mitt bilde på hvem Jesus er først, slik at det er den virkelige Jesus jeg da bekjenner. Jeg må finne litt mer ut av hvem Han er først, men jeg skal rett hjem å lese boken Le Fondement (Grunnvollen) nå.» Hun spurte også om våres kontakt informasjon, slik at hun kunne kontakte oss igjen.
Den eldre muslimske damen
Jeg trodde aldri vi skulle komme oss videre, hun snakket og snakket og snakket… Da jeg tok kontakt meg henne stod hun med ryggen til og så ut over elven som renner igjennom Paris. Hun så raskt at det var blide av kors på det lille kortet jeg gav henne. Dette var starten på en rekke spørsmål i fra henne, og som videre endte ut i en lang historie om hennes liv. Hun var fra Tunisia og hadde vært gift med en muslimsk mann, men for å redde sitt liv hadde hun flyktet fra han. Hun ville også vekk ifra religionen sin og søkte derfor etter Kristus. Hun var overbevist om at Han måtte være svaret. For å bli kjent med Jesus hadde hun reist til Syria for å lære seg Arameisk, siden det var språket Jesus snakket. Dette trodde hun kunne lede henne til å få bedre kontakt med Ham. Videre fortalte hun at hun også hadde reist på guidet tur til Babylon, for å søke i røttene til kristendommen. Jeg tror hun ville blitt skuffet om hun kom seg dit, men bussen hun reiste med fikk problemer på turen, så de kom seg aldri til Babylon. Hun hadde i stede endt opp i Paris, noe hun var svært skuffet over, for hun hadde jo ikke funnet Jesus.
Hun hadde tydeligvis søkt mye og hun hadde mange rariteter på hvordan hun forklarte hva hun til nå hadde funnet. Men altså disse tre korsene som er avbildet på kortet vi gir ut, de interesserte henne og hun forstod at vi nok kunne gi henne svarene hun søkte. Vi fikk til slutt dele evangeliet med henne, noe hun var kjempe begeistret for å høre. Og igjen, boken jeg har skrevet ble mottatt med et stort takk. Den skulle hun lese, sa hun med et stort smil.
Hadde bestemt seg for å finne sannheten!
Det er utrolig tilfredsstillende å oppdage at en er sendt av Gud i rett tid.
Tirsdag kveld var jeg og Marianne igjen ute for å evangelisere. Marianne er fransk, og hun har gått av med pensjon. Hun har derfor mye tid til å gå ut på denne måten og hun er god til å snakke med mennesker.
Filip var person nummer to som vi stoppet for å snakke med. Han var en fransk ung mann på 22 år. Litt sånn kul type, men likevel ordentlig. Hans umiddelbare reaksjon var at han aviste oss blankt. «Jeg er ikke interessert!» sa han bestemt, men med et hyggelig smil. Jeg spurte om han var helt sikker på sitt nei og om han viste hva han egentlig sa nei til.
«Hva er det du har, få se da!» svarte han litt brydd. Smilte kom raskt tilbake igjen når han oppdaget hva vi ønsket å fortelle han. Vi fortalte han at han er elsket av Gud. Videre fortalte vi helt enkelt at WonByOne kunne forklare han Bibelens budskap på en enkel og u religiøs måte, slik at han kunne selv bli kjent med Gud. Strakt begynte han å rote ned i sin veske, for så å dra opp en Bibel. «Hehe,» sier han fornøyd: «Se hva jeg har akkurat kjøpt i dag!» Så du er en kristen? spør jeg han. «Nei, men jeg har bestemt meg for å finne ut hva sannheten er. Den må jo finnes en plass, så for under en time siden kjøpte jeg denne Bibelen. Når jeg har les den, skal jeg også kjøpe koranen og lese den, etter det ander bøker om religion» Videre sa han med begeistring i stemmen. «En av disse bøkene må jo inneholde sannheten!»
Jeg tar min sekk fra ryggen og drar opp boken jeg selv har skrevet, for akkurat slike mennesker som Filip. Siden boken akkurat var kommet fra trykkeriet, var dette aller første gang jeg hadde med meg noe engelske eksemplarer i sekken. Så jeg var litt spent på reaksjonen, hvordan ville en slik bok bli mottatt av en ung mann som Filip?
Reaksjonen var virkelig god. «Wow, har du skrevet den? Forklarer denne Bibelen, slik at jeg letter kan forstå Bibelen når jeg leser den? Wow... Også kommer du her akkurat nå, i dag når jeg nettopp har kjøpt meg en Bibel... Wow..»
Ja, for oss var dette også en Wow opplevelse. Så presist Gud ledet oss til denne søkende Filip. Takk Gud altså!!! :)
Det er virkelig tilfredsstillende, å gang på gang oppleve hvordan Gud leder en til rette tider!
Filip ønsket mitt telefonnummer, han måtte jo kunne få tak på meg om det var noe mer han lurte på om Gud. Be for han, at han må finne sannheten i Gud når han nå leser Bibelen på fransk og boken Grunnvollen på engelsk.