top of page
AdobeStock_6625492.jpeg

Grunnvollen

Bibelens grunnsannhet og praktisk kristent liv

En bok om meningen med livet - av Arvid Aasen

Kapittel - 4

Hva er synd, og hvor kom den fra?

Ja hva er synd? Hvordan og hvorfor oppsto synd, eller hvor og når kom den? Gud skapte oss jo for at vi skulle være sammen med Ham, og når Han har skapt alt, hvorfor skapte Han synd?  

Siden jeg selv stiller spørsmålene her, skal jeg også prøve å besvare dem så godt som mulig.

 

Det enkle svaret på hva synd er, er at synd er å ikke tro på Gud (Johannes 16:9). Syndene vi begår er et resultat av syndefallet, hvor Adam og Eva var ulydige mot Guds eneste bud. På grunn av syndefallet lokkes vi til å gjøre ting vi ikke ønsker, ikke vil, eller ikke tenker er så farlig. Syndene fører til at vi ikke følger Jesu ord, og derfor skiller de oss fra Gud. Jesus sa: «Den som tror på meg, følger meg.» (Johannes 14:12 og Johannes 15:14) 

 

Vi snakket om hendelsen i Edens hage i det første kapittelet, men her går vi litt dypere inn i temaet.

 

Helt i begynnelsen av Bibelen, i 1.Mosebok 3, leser vi om Edens hage hvor djevelen, som var forkledd som en slange, eller «dragen» som Åpenbaringen 20:2 sammenligner han med, forførte Eva. I 1.Mosebok 3:1 sier slangen: «Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?» Legg merke til hvordan slangen vrir på det Gud har sagt. 

 

 

 

La oss se på hele 1.Mosebok 3 først: 

«Slangen var listigere enn noe annet dyr Herren Gud hadde gjort på marken. Han sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av noe tre i hagen?» Men kvinnen svarte slangen: «Vi kan spise frukten av trærne i hagen, men om frukten på treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av den og ikke røre den, ellers skal dere dø.» Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø. For Gud vet at på den dagen dere spiser av det, vil øynene deres bli åpnet. Dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.» Da kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et tre til begjær, siden det kunne gi forstand, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også sin mann, som var hos henne, og han åt. Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblad og dekket seg nedentil. De hørte da lyden av Herren Gud som gikk omkring i hagen på den svale tiden av dagen, og Adam og hans kone gjemte seg for Herren Guds ansikt mellom trærne i hagen. Da kalte Herren Gud på Adam og spurte ham: «Hvor er du?» Han svarte: «Jeg hørte stemmen Din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.» Da sa Han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet som Jeg forbød deg å spise av?» Da sa Adam: «Kvinnen som Du ga meg til å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.» Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen sa: «Slangen forførte meg, og jeg spiste.»

Så sa Herren Gud til slangen: «Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet framfor alt fe, og framfor hvert dyr på marken. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager. Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes Ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl.» Til kvinnen sa Han: «Jeg skal gjøre ditt strev meget stort i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg.» Til Adam sa Han: «Fordi du fulgte din kones stemme og spiste av treet som Jeg ga deg et bud om og sa: ‘Du skal ikke spise av det’, så skal jorden være forbannet for din skyld. Med smerte skal du spise av den alle ditt livs dager. Torner og tistler skal den la vokse opp for deg, og du skal spise av markens vekster. I ditt ansikts sved skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» Adam kalte sin kone Eva, for hun ble mor til alle som lever. Herren Gud lagde kjortler av skinn til Adam og hans kone, og Han kledde dem. Så sa Herren Gud: «Se, mennesket er blitt som en av Oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke rekker ut hånden og eter av livets tre, så han lever evig.» Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han selv var tatt av. Så drev Han mennesket ut, og Han satte kjeruber øst for Edens hage og et flammende sverd som svingte i alle retninger, for å vokte veien til livets tre.»

 

1.Mosebok 3:4-5

«Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø. For Gud vet at på den dagen dere spiser av det, vil øynene deres bli åpnet. Dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.» 

Den døden Gud snakket om her var en åndelig død. Guds Ånd som bodde i menneskene, døde. 1.Mosebok 2:7 sier: «Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og Han blåste livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel.» Livets Ånd, som vi snakket om i kapitel 2, er den Ånd som gjør oss åndelig levende i det vi bekjenner Gud som vår Far og bekjenner Jesus som vår frelser og Herre. Den ånden døde i Adam og Evas liv, og sjelen deres ble flyt av et åndelig mørke.   

 

1.Mosebok 3:12-13

«Da sa Adam: «Kvinnen som Du ga meg til å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.» Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen sa: «Slangen forførte meg, og jeg spiste.» 

Her ser vi syndens natur som bor i oss. Ingen vil ta på seg skylden, så derfor skylder vi på vår neste. Etter å ha snudd Gud ryggen, var Adam og Evas første reaksjon at de prøvde å renvaske seg selv. Det var de ikke i stand til, for den gjenopprettelsen måtte Jesus dø på korset for. 

 

1.Mosebok 3:15b

«Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl.» 

Dette er den første av de mer enn 300 profetiene om at Jesus skulle komme og gjenopprette det som ble ødelagt. Djevelens hode skal knuses, og det er Jesu hæl som skal knuse det.

 

1.Mosebok 3:22-24

«Så sa Herren Gud: «Se, mennesket er blitt som en av Oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke rekker ut hånden og eter av livets tre, så han lever evig.» Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han selv var tatt av. Så drev Han mennesket ut, og Han satte kjeruber øst for Edens hage og et flammende sverd som svingte i alle retninger, for å vokte veien til livets tre.» 

Dette avsnittet beviser Guds kjærlighet til oss. Hadde ikke Adam og Eva blitt stengt ute av hagen, tror jeg de ville ha prøvd selv å rette opp i feilen de hadde gjort. Det aller første budet Gud gav dem var bare ett; at de ikke skulle spise av treet til kunnskap om godt og ondt. (1.Mosebok 2:16-17) Det budet hadde de nå brutt. Livets tre, som representerer det evige liv stod der, og faren var at de ville spise av dette også, og at vi alle dermed ville gått evig fortapt… Takk Gud for at det ikke skjedde! Kanskje en fattig sammenligning: Når en baby begynner å gå, setter vi opp grind for trapper og lignende for å beskytte barnet, slik at det ikke faller ned trappen og slår seg. Vi gjør det fordi vi elsker barnet og ikke ønsker at noe vondt skal skje. Dette var det Gud gjorde da Han plasserte dem utenfor hagen og bevoktet den.

 

Men hvorfor ble ikke de første menneskene beskyttet mot treet som ledet dem vekk fra Gud?

Tro det eller ei, men dette var også Guds rause og store kjærlighet til oss. Han ønsker fra oss ekte og sann kjærlighet og det ønsker vel vi også. Uten et valg ville vi vært som programmerte roboter og det ønsket tydeligvis ikke Gud at vi skulle være. Han ønsker en sann og ekte kjærlighet fra oss. En ekte fri tilbedelse, og den må være villet!   

 

Og hvor kom slangen fra?

Dette er det mest vesentlige spørsmålet om synd, siden han er syndens far. Djevelen kalles også slangen, tyven, lysets engel, dragen, Lucifer, morgenstjernen, satan, Tyros konge og mange andre navn. Det er også han som står bak himmeldronningen, magi og gudefigurer laget av menneskehender.

I Esekiel 28:11-19 leser vi hvem han var, og hvem han er nå. 

«Herrens Ord kom til meg, og det lød: «Menneskesønn, stem i en klagesang over Tyros’ konge og si til ham: Så sier Herren Gud: ‘Du var seglet på det fullendte, full av visdom og fullkommen i skjønnhet. Du var i Eden, Guds hage. Du dekket deg med alle slags edelsteiner, rubin, topas og diamant, beryll, onyks og jaspis, safir, turkis og smaragd med gull. Håndverksarbeidet i dine innfatninger og smykker ble gjort i stand den dagen du ble skapt. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger. Jeg har innsatt deg. Du var på Guds hellige berg. Du vandret blant glødende steiner. Du var fullkommen i din ferd fra den dagen du ble skapt, helt til det ble funnet urett i deg. Ved den omfattende handelen ble du fylt med vold i ditt indre, og du syndet. Som vanhellig stengte Jeg deg ute fra Guds berg. Jeg lot deg gå fortapt, du kjerub med dekkende vinger, fra å være blant de glødende steinene. Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet. For din skjønnhets skyld gjorde du din visdom fordervet. Jeg kastet deg til jorden, Jeg la deg ned foran ansiktet på konger, så de kunne stirre på deg. Du vanhelliget dine helligdommer ved all din urett, ved at du drev handel på urett vis. Derfor henter Jeg fram ild fra din midte. Den skal fortære deg, Jeg gjør deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg. Alle som kjente deg blant folkene, er forskrekket over deg. Du er blitt til skrekk og advarsel, og for evig skal du ikke være mer.’»

 

I Jesaja 14:9-23 står det også om djevelen:

«Dødsriket der nede er opprømt på grunn av deg, for å møte fram når du kommer. For din skyld vekkes de dødes ånder opp, alle fyrstene på jorden. Det har reist opp alle folkeslagenes konger fra sine troner. De skal alle ta til orde og si til deg: ‘Så er da også du blitt like kraftløs som oss! Du er blitt lik oss! Din kongeprakt er støtt ned til dødsriket, til lyden av dine harper. Mark yngler under deg, og kryp dekker deg.’ Å, at du er falt ned fra himmelen, du, strålende stjerne, morgenrødens sønn! Å, hvor du er hogd ned til jorden, du som underkuet folkeslagene! For det er du som har sagt i ditt hjerte: ‘Til Himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord. Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den Høyeste.’ Men til dødsriket skal du føres ned, lengst ned i avgrunnens dyp. De som ser deg, skal stirre, granske deg og si: ‘Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongeriker, som gjorde verden til en ørken og rev ned byene i den, som aldri slapp sine fanger løs?’ Alle folkeslagenes konger, hver og én, hviler med ære, hver i sitt eget hus. Men du er kastet bort fra din grav, som en foraktet kvist, helt dekket av drepte av dem som er gjennomboret med sverd, som farer ned til avgrunnens steinrøys. Du er som et nedtråkket lik. Du kommer ikke sammen med de andre ved gravferd, for du har ødelagt ditt land og slått ditt folk i hjel. De ondes slekt skal aldri mer nevnes. Gjør slaktestedet klart for hans sønner for deres fedres synders skyld, så de ikke får stå opp og ta landet i eie, og dekke verden med byer.» «For Jeg skal stå opp imot dem», sier Hærskarenes Herre, «og utrydde både navn og rest fra Babel, avkom og etterslekt, sier Herren. Jeg skal gjøre det til en eiendom for pinnsvin, til myrer med gjørmete vann. Jeg skal feie det bort med ødeleggelsens kost», sier Hærskarenes Herre.»

 

I Johannes Åpenbaring 12:7-9 leser vi mer om djevelen:

«Det brøt ut krig i Himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet, men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i Himmelen lenger. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som kalles Djevelen eller Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham.»

 

Og i Johannes Åpenbaring 12:4a står det:

«Halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden.»

 

Djevelen var altså en av englene og han var vakker å se til. Det er ikke så underlig at han fortsatt er i stand til å forføre oss, siden han også lever i dag og vil fortsette å leve frem til den dagen Gud tilintetgjør han. 

Gud har skapt både djevelen, deg og meg. Han skapte oss til å leve evig sammen med Ham – Gud. 

Djevelens hovmod satte en stopper for hans liv sammen med Gud, og han ble derfor kastet ut av himmelen. Han dro en tredjedel av himmelens engler med seg i fallet. Denne tredjedelen er det vi kjenner til som demoner den dag i dag.

 

Fri vilje!

Da Gud skapte menneskene, skapte Han oss med fri vilje. Vi ble skapt fordi Gud ønsker at vi skal leve sammen med Ham, slik englene lever sammen med Ham. Det er Gud som er Kjærlighet, og Han har elsket oss med sin uendelige kjærlighet før vi kjente Ham.

I Efeserne 1:4 står det at vi ble utvalgt før verdens grunnvoll ble lagt. Hvor det også refereres til de frie viljes råd.  

 

For at kjærligheten skal være ekte og ikke programmert, må vi ha et valg. Vi er utvalgt, men velger vi selv å bli en del av Guds utvelgelse? 

På samme måte som vi blir utvalgt til en jobb eller en skoleplass, har vi fortsatt et valg om å ta den tilbudte plassen eller ikke ta den. Absolutt ingen kan velge livet med Gud for oss, det er et valg hver enkelt må ta i sitt eget hjerte.

Gud programmerte oss ikke som roboter, men Han utvalgte oss til å leve i ekte kjærlighet til Han. Derfor er det ett valg vi må ta, det er å elske Gud tilbake slik Han har elsket oss først. 

 

1.Johannes 4:17-19 

«Ved dette er kjærligheten gjort fullkommen blant oss: At vi kan ha frimodighet på dommens dag. For som Han er, slik er vi i denne verden. Det er ingen frykt i kjærligheten. Men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut, for frykten har straffen i seg. Den som frykter, er ikke gjort fullkommen i kjærligheten. Vi elsker Ham fordi Han har elsket oss først.»

 

Johannes 3:16-17 «For så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn, Den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.»

 

Dette er enkelt og greit meningen med livet: Å elske Gud, og at vi med det, her på jorden, gjør oss klar for evigheten Gud har utvalgt oss til. 

Guds innhøsting kan sammenlignes med klinten og hveten. Klinten står stolt mot vær og vind, mens hveten bøyer seg ydmykt etter der vinden blåser. Også sauene og geitene kan sammenlignes, hvor sauene følger hyrden, mens geitene er sta og går sine egne veier. Guds ord sier at Gud står den stolte imot, mens den ydmyke gir Han nåde. (1.Peter 5:5-7)

 

Siden det oppstod synd i himmelen, må himmelen og alt Guds skaperverk renses. Derfor taler også Bibelen om en ny himmel og en ny jord. Dette leder til neste spørsmål om Guds allmektighet.

 

Gud er jo allmektig, for Han er ingen ting umulig!

Det er helt sant, Gud er allmektig og ingenting er umulig for Han. Skapelsesberetningen som vi har lest i 1.Mosebok 1 bekrefter det; Gud sa, og det ble. Igjennom historiene i Bibelen kan vi lese hvordan Gud griper inn med sine mirakler, når mennesket tillater det, eller ber Han om å gjøre det. Det oppleves også for troende den dag i dag.

 

Jesus sa om djevelen i Johannes 10:10 «Tyven kom bare for å stjele og drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og det i overflod.» Djevelen stjal oss altså fra Gud i Edens hage. Da Adam og Eva valgte å spise av det forbudte treet, valgte de også djevelen til far, og med det døde de åndelig. Denne synden er også kalt arvesynd, og vi er alle med denne synd underlagt det falne menneskets natur. I Det gamle testamentet kan vi lese hvordan menneskene måtte gjøre seg selv «gode nok» for Gud, gjennom ulike renselsesritualer og ofringer. 

Da Jesus døde på korset, var Han det siste offeret som gjenopprettet det som ble ødelagt i Edens hage. Han tok alt på seg, både synd og sykdom, da Han døde for oss alle. Dette er Guds nåde, kjærlighet og Hans redningsplan for oss. 

Det var en grotesk smerte, pine og død Jesus måtte lide, men det var for oss, for at vi skulle gå fri. Vårt alternativ, som er å gå evig fortapt, er enda mer grusomt og smertefullt, så i stedet for å se på dette med forakt, må vi heller takke for at Han faktisk ofret seg for oss. Han tok vår smerte og synd og reddet oss fra evig fortapelse. Denne verdens gud er djevelen, mens når vi velger å la Gud ta bolig i vårt indre ved at vi inviterer Han inn, da blir vi gjenforenet med Gud og vi blir borgere av det himmelske rike. 

 

Spørsmålet, «Hvorfor er det så mye vondt i verden, når Gud er god, kjærlig og allmektig?», stilles ofte av mange. Vel, svaret er gitt allerede, men det er et så viktig spørsmål som mange lurer på, derfor gjentar jeg svaret en gang til; Da Adam og Eva brøt det eneste budet de hadde fått av Herren Gud, gav de djevelen rett til å styre denne verden. Den retten har han fortsatt, frem til denne tidens ende når Jesus kommer igjen for å hente Sine hjem til Gud, alle dem som tror  og som har tatt imot Jesus som sin frelser. 

Frem til da og i de 7 år med trengsel som kommer, når Antikrist skal sitte på tronen, er det djevelen som er sjefen. Mens vi som tror på og har tatt imot Gud og Hans Sønn Jesus Kristus er av et annet rike, vi har fått Guds rike i oss. Vi er derfor jordens lys og salt, Guds Ånd bor i oss, så der vi er gjøre vi en forskjell bare ved å være til stede, fordi vi bringer Guds ånd med oss. Det er derfor viktig for oss troende å være godt påkoblet Gud og Hans ord. Men tilbake til hvorfor det er så mye vondt i verden. Gud kan bare gripe inn i situasjoner der vi kristne ber Han om det. Heller ikke alltid da endrer ting seg, siden det er en åndelig krig i det usynlige, hvor djevelen med sine demoner kjemper mot Guds engler, for å få til å ødelegge både folk og land. Gud bruker ikke allmektigheten imot verken oss eller djevelen, selv om Han er i stand til det. Dette på grunn av at Han respekterer oss med den frie viljen Han har skapt oss med. Alt er gitt oss som en fri gave. Denne frie gaven gjør djevelen alt for å stjele fra oss og fra Gud. Derfor er det så mye vondt i verden, fordi djevelen er ond og at det finnes onde mennesker som djevelen får styre som han vil.    

 

Så hva er synd for noe?

Gud er kjærlighet og siden Han ER kjærlighet, kan Han ikke velge bort å elske oss. Hans ønske er at vi skal elske Han tilbake på samme måte som Han elsker oss. Bibelen sier i 1.Johannes 4:19 «Vi elsker Ham fordi Han har elsket oss først.»

 

Valget mennesket gjorde, skilte oss i fra Gud. I stede for å velge Guds evige kjærlighet representert i livets tre, falt valget på kunnskapens tre som representerer evig adskillelse fra Gud. 

 

Slik beskriver Galaterbrevet 5:16-26 forskjellen mellom å leve slik Gud vil, altså i Ånden, og det å leve slik menneskenaturen (kjøttet) og djevelen vil: «Men jeg sier: Vandre i Ånden. Da skal dere slett ikke fullføre det kjøttet begjærer. For kjøttet står imot Ånden og Ånden imot kjøttet. Disse to står imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre de ting dere vil. Men hvis dere blir ledet av Ånden, da er dere ikke under loven. Kjøttets (syndens) gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt, avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, umoralsk festing og lignende gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, som jeg også sa til dere tidligere, at de som lever slik, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet og selvtukt. Dette er ikke loven imot. De som tilhører Kristus, har korsfestet kjøttet med alle dets lidenskaper og lyster. Hvis vi lever i Ånden, la oss da vandre i Ånden! La oss ikke trakte etter tom ære, så vi egger eller misunner hverandre.»

 

Den utilgivelige synd

De aller fleste vil aldri komme i den situasjon at de står skyldig i den utilgivelige synd som Bibelen omtaler, men jeg tar dette med siden dette er et spørsmål jeg opplever en del mennesker i en bestemt religion er opptatt av. 

 

Jesus sa i Markus 3:28-29 «Sannelig sier Jeg dere: Alle synder og enhver bespottelse de uttaler, skal bli tilgitt menneskenes barn. Men den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri tilgivelse, men blir skyldig til evig dom.»

 

Guds nåde er overøsende, og Han ønsker at alle skal bli frelst. Utenfor eller innenfor Guds rike handler derfor kun om ens eget valg om å tro og etterfølgelse av Gud eller ikke.

De aller fleste som ikke tror, bryr seg bare ikke om Gud, eller at de ikke klarer helt å gripe troen på Han. Men det finnes også de menneskene som bevisst og respektløst baktaler personen og Den Hellige Ånds tjeneste. Disse bedriver kanskje hekseri eller annen åndelig aktivitet, hvor de vet om og kjenner den mørke åndelige verden. Når disse da peke på Den Hellige Ånd og Jesu Kristi herredømme, hvor de fornekter Den Hellige Ånds kraft og autoritet, mister de enhver mulighet for nåværende eller fremtidig syndsforlatelse, fordi han fullstendig har avvist det eneste grunnlaget for Guds frelse.

 

Det er Ånden som overbeviser oss om synd og om hva som er rett og galt. Kanskje med andre ord vår samvittighet, som virker som Guds stemme i oss? 

Uansett, husker du hvordan djevelen prøvde å opphøye seg selv over Gud, som vi leste i Jesaja 14:13-14? 

Den synden kostet han evigheten sammen med Gud.

Å fornekte, forkaste eller spotte Den Hellige Ånd, som Gud har gitt oss, er rett og slett en synd som ikke vil bli tilgitt…

Alle andre synder vil bli tilgitt, dersom en ber om tilgivelse og omvender seg fra dem. Omvendelse kommer vi mer inn på i et senere kapitel. 

 

Kapittel - 5

Nåden, omvendelse og dåp

Kjøp boken på Norsk her

Sign up to our mailing list

Thanks for subscribing!

Skjermbilde 2023-04-11 kl. 10.58.10.png
bottom of page