Selma (20) Jeg vokste opp i et kristent hjem og hver søndag ble jeg ganske motvillig dratt med på søndagskolen i kirka. Foreldrene mine trodde på Jesus, men jeg hørte dem sjelden fortelle hva Gud hadde gjort i livet deres og la ikke merke til at de praktiserte troen utenfor kirka. Min oppfattelse av kristendom var kjedelig, med en masse regler og uten liv. Jeg kalte meg kristen, men aller mest av tradisjon, og det jeg faktisk trodde var at alle religioner på ulike måter kom til samme Gud. Hvorfor Jesus måtte dø hadde aldri gått innover meg, selv etter å ha hørt det utallige ganger gjennom barndommen. Mesteparten av tiden følte jeg ikke at jeg passet helt inn. Dypere og mer komplekse ting interesserte meg, og jeg fikk ofte høre fra andre på min egen alder at jeg var alt for «voksen». Og det var helt sant. Jeg kan ikke ha vært mer enn 8-9 år da jeg begynte å tenke på min egen seksualitet og noen år senere oppdaget jeg også pornografi. I en lengre periode følte jeg meg tiltrukket av både gutter og jenter, og generelt var selvbildet mitt helt forvridd. Tingene jeg fylte meg med på nett var søppel, og vennene jeg faktisk fikk hadde heller ingen god innflytelse. Det kom mange tanker om at jeg ikke hadde noen nytte på jorden – disse trodde jeg på – og det gikk til og med så langt at jeg vurderte å ta mitt eget liv. Da jeg var 11 år og pappa hadde kommet hjem fra en misjonstur i Midtøsten, overhørte jeg han fortelle mamma om hva en mann han hadde truffet, profeterte over meg. Mannen hadde spurt om pappa hadde en datter, og da han svarte ja, hadde han sagt: hun skal reise til Afrika og hun skal fortelle mange mennesker om Jesus. Jeg knakk sammen på rommet da jeg hørte dette, for disse ordene betydde det motsatte av løgnene jeg hadde trodd på. Gud hadde faktisk en plan for livet mitt, og jeg kom ikke til å være ubrukelig. Etter dette lettet selvmordstankene, men jeg hadde jo ikke forstått evangeliet, så jeg fortsatte å leve i synd og uten noen personlig relasjon med Gud. Livet var fortsatt tomt og jeg lengtet etter noe mer. Et år senere dro jeg, mamma, pappa og broren min på den lokale kinoen for å se en dokumentarfilm om hvordan det ser ut å være en disippel av Jesus i dag. Filmen fulgte noen personer mens de reiste ulike steder i verden – ba for syke som ble helbredet, drev ut demoner i Jesu navn og døpte dem som kom til tro på Jesus. Synet av dette vekket noe nytt i meg. For det var et sånt liv jeg var sulten etter – meningsfylt og levende i kraft av Den Hellige Ånd. Hvorfor hadde jeg aldri sett dette i virkeligheten? Noen uker senere var det påske, og pappa fikk oss med på en seminarhelg i Danmark, der folkene fra denne filmen hadde base. Her forklarte de hele evangeliet, og jeg forsto for første gang hva det virkelig handlet om. At jeg er en synder og TRENGER Jesus. For kun gjennom Han kan vi bli renset og få plass i Himmelen etter dette livet. Jeg fikk se mirakler og helbredelser i løpet av disse dagene. Å oppleve og forstå at alt dette er ekte, var kraftig bevis på at Gud er ekte, at Jesus lever og at jeg måtte omvende meg og ta et valg om å virkelig følge Han. Første påskedag 2018 lot jeg meg derfor døpe og begravde dermed all synd og mitt gamle liv til et nytt liv i Kristus. Momentant sluttet jeg fullstendig å banne og jeg bestemte meg for ikke lenger å lyve. Jeg gikk ikke tilbake til pornografi og forsto at følelser jeg hadde hatt for samme kjønn, ikke var fra Gud. Gud hadde totalforvandlet meg på innsiden og satte en brann i meg til å dele evangeliet. Jeg visste jeg var elsket og reddet av Jesus. Å være god mot andre hadde tidligere vært vanskelig – men kjærligheten jeg fikk på innsiden begynte å strømme naturlig ut av meg. Dette ble virkelig verdt å dele, uten at det lenger handlet om å få noe ut av det selv. Da vi kom hjem til hverdagen igjen, fikk jeg be for flere av elevene på skolen og venner utenfor, hvor flere av dem fortalte at smerte forsvant fra kroppen deres. I en utetime da vi snakket om hva vi ville bli når vi ble større, var det bare en ting jeg ville bli – en disippel av Jesus! Alt dette deler jeg ikke for å vise hvor kult vitnesbyrd jeg har – men fordi Jesus virkelig kan totalforvandle livet vårt når vi lar Han. Mange har blitt overasket når jeg har fortalt om livet mitt før jeg møtte Jesus, fordi det er så langt fra livet mitt og den jeg er i dag. Men det er virkelig kun et bevis på hvor god Gud er! Jeg lever ikke lenger i meg selv, for Kristus lever i meg. Alt som faktisk kreves er et valg om å tro på at Jesus har dødd for oss – og følge Han. Vi må forstå at uansett hvor mye bra vi gjør i denne verden, så kan det ikke frelse oss. For alle har syndet, og derfor kan ikke Gud akseptere oss som vi er, for synden skiller oss fra Han. Derfor TRENGER du og jeg Jesus. Det som er helt sikkert er at Gud er god og allerede har laget den beste veien for oss, om vi velger å gå på den. Å leve nær til Gud er fortsatt et daglig valg, men jeg tviler ikke et sekund på at Han finnes og at Bibelen er Hans Ord – for det som står der er ikke bare teori, men det fungerer i praksis