For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg.» Efeserne 2:8-9

 

Forståelsen av ordet nåde slik det brukes i Bibelen har sin bakgrunn i det orientalske eneveldige kongestyret. Bibelen beskriver alltid nåde som Guds umiddelbare inngrep, hjelp og gave. Å stå i nåden er derfor å stå i et umiddelbart personlig forhold til Gud, hvor Gud er giver og opprettholder.

Nåde er det motsatte av det å få lønn etter å ha gjort et stykke arbeid. Frelsen som gis av nåde er en gratis og ufortjent gave som du kun kan motta som en gave, ved tro. Den er ikke noe du har eller kan gjøre deg fortjent til. Du får den heller ikke fordi du har gitt noen en gave, eller gjort en god gjerning for noen.

 

Jeg ble fortalt en historie da jeg var ungdom, som jeg synes på en måte forklarer Guds nåde: «Det var den gang jernbanebroene ble betjent manuelt av jernbanepersonell, at en far hadde med seg sin sønn til sitt arbeid. Gutten lekte rundt over alt og han stortrivdes med å få være med faren. Signalet for at det var tog på vei hørtes av faren, så han satte i gang sitt arbeid med å senke jernbanebroen, slik at toget kunne passere uhindret. Det var bare ett problem: Faren så plutselig at hans sønn lekte rett under broen, der han ville bli klemt i hjel dersom faren fortsatte å senke broen. Toget nærmet seg raskt, og dilemmaet faren der og da måtte ta stilling til var, om sønnen skulle få leve, eller om alle de reisende på toget skulle overleve.

Faren valgte å ofre sin sønn, og toget med de reisende, glade og uvitende menneskene passerte. De visste ingenting hva som hadde skjedd og om den nåden denne faren hadde gitt dem, uten at han kjente dem.»

 

Gud har skapt oss, så Han kjenner oss. Faren i denne fortellingen kjente ikke de menneskene han reddet. Derfor kan ikke denne historien overføres direkte, men hva som blir enda mer overveldende er å vite at Gud ofret Sin sønn Jesus, selv om Han visste at vi mennesker hadde snudd Han ryggen. I historien kan derfor faren sammenlignes med Gud og sønnen med Jesus. De uvitende, glade og likegyldige menneskene på toget kan sammenlignes med oss. 

Gud har skapt oss, lagt ferdig veien for oss og gjort opp, betalt alt for oss. Han skylder oss ingenting, mens vi skylder Han alt. Og alt, det er gratis!

 

Nåde er et uttrykk for Guds kjærlighet og barmhjertighet. Ifølge Bibelen lar Gud for Kristi skyld nåde gå for rett. Det vil si at Gud fritar de skyldige for den straffen de fortjener, tilgir dem og tilbyr dem evig liv i sitt rike.

Guds nåde er nok, den er alt vi trenger. I vår svakhet er det den styrken som holder oss oppe. Daglig kan vi leve i Guds nåde. 

I 2.Korinterbrev 9:8 står det: «Gud er mektig til å la all nåde komme til dere i overflod, så dere alltid og i alle forhold skal ha nok av alt som trengs, og kan ha overflod til all god gjerning.»

 

Det Gud tilbyr er en ufortjent velvilje.  Det er nåde som tar bort all vår synd og frelser oss, men det er også nåde som vil gi oss styrke for hver dag. Jesus betalte straffen for vår synd, og vi mottar Hans rettferdighet som en gratis gave – hvis vi bare vil tro på Han. Vi trenger kraft for å kunne leve det livet Gud har kalt oss til. Denne kraften får vi i tillegg til frelsen.

 

Omvendelse

La oss ta for oss det grunnleggende enda en gang. Vi har alle syndet og kommer til kort overfor Guds fullkomne standard. Det er ikke mulig for oss å bli frelst på egen hånd. Vi trenger at Gud frelser oss. Det står i Apostelgjerningene 3:19-20a: «Derfor, få et nytt sinn og vend om, så deres synder kan bli utslettet og fornyelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,…»

Vi har allerede snakket om å tro på Jesus Kristus, at Han døde og sto opp igjen og at Han er Frelser og Herre. Så hvor kommer omvendelsen inn?

Bokstavelig talt betyr omvendelse å vende om, å vende seg bort fra det onde og begynne å gå i en helt annen retning, å vende oss mot Gud gjennom Jesus Kristus. Å få et nytt sinn betyr å tenke annerledes enn vi har gjort før. Omvendelse er altså ikke en følelse, men en beslutning som fører til endring i hensiktene og handlingene våre. Vi gjør dette ved å bekjenne våre synder for Gud, be Ham om tilgivelse og vende oss bort fra syndene. 

I Johannes 3: 3-7 sier Jesus til Nikodemus, «Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» Nikodemus spør Ham: «Hvordan kan en mann bli født når han er gammel? Kan han for andre gang komme inn i sin mors liv og bli født?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, og det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at Jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’»

 

Dette betyr at omvendelse innebærer mer enn bare å angre våre synder, mer enn bare å være lei oss for at vi ble grepet i å gjøre noe galt. Det betyr å bevege oss bort fra å gjøre disse tingene eller tenke disse tankene, og la Guds Ånd få gi det en ny start, en ny Åndelig fødsel. Gud har gitt oss Den Hellige Ånd for å hjelpe oss å leve dette nye livet, når den Den Hellige Ånd tar bolig i oss, da blir vår ånd født på ny. Der fra vil Han begynne en prosess i oss, som gradvis gjør oss mer og mer lik Hans Sønn, Jesus Kristus. Videre i livet prøver vi å foreta valg som viser at vi har valgt å følge Jesus, som er Sannheten. 

 

Når vi kommer til Gud første gang, omvender vi oss, ber om tilgivelse og blir frelst. Men å omvende oss er ikke noe vi gjør bare én gang. Vi må fortsette å leve med en holdning av omvendelse. Vi kommer til å fortsette å gjøre feil, så vi må fortsette å be om tilgivelse. Vi må fortsette å bekjenne våre synder til Gud. 

Hvis du faller i synd, så betyr ikke det at du mister frelsen din. Men dessverre er det sånn, at hvis du ikke bekjenner og omvender deg, så kan hjertet ditt bli hardt og begynne å dra deg bort fra Gud og mot det onde. I Åpenbaringen 2:5 står det: «Husk derfor hvor du er falt fra! Omvend deg og gjør de første gjerningene,…» 

For å kunne leve nær Gud, for å bli mer lik Ham, må vi leve med en holdning av omvendelse, av stadig å vende oss fra det onde og mot det gode.

Jeg vet ikke hva slags onde ting du har i ditt liv, kanskje sinne, vold, mangel på tilgivelse eller rasisme? Det kan være mange ulike ting. Bibelen sier at vi skal avsky det som er ondt og holde oss til det som er godt (Romerne 12:9). Velg derfor alltid å vende deg bort fra det onde. Be Gud om å rense deg fra det onde du har i hjertet. For eksempel, velg å la være å dømme folk ut fra kjønn, utseende, stilling eller hvor de kommer i fra. La Gud være dommeren. Velg å tilgi, dersom noen påfører deg smerte. Velg å være god og leve i kjærlighet. Lev i lyset og ikke i mørket. Fordi ideer, tankesett og følelser vil vise seg i oppførselen vår, må vi vende oss bort fra både feil tankesett og feil oppførsel.

Jesus sa i Johannes evangeliet 13:34 «Et nytt bud gir Jeg dere: Dere skal elske hverandre. Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.» Det er slik Han ønsker at vi skal leve med hverandre.

 

Jeg vil ikke late som om dette er lett. Det kan være veldig vanskelig. Men med Gud er alt mulig. Husk at Han har lovet å gi oss Den Hellige Ånd som hjelper. Jesus sier i Johannes evangeliet 14:26: «Men Talsmannen [Hjelperen], Den Hellige Ånd, som Far vil sende i Mitt navn, Han skal lære dere alle ting og minne dere om alt det Jeg har sagt dere.» Be om at Gud ved Den Hellige Ånd skal hjelpe deg til å leve i kjærlighet med folkene rundt deg. Be om at Gud skal vise deg de praktiske skrittene du må ta i de ulike situasjonene. Og når det er vanskelig, hjelper det å snakke med andre troende som kan be for deg og be sammen med deg. På den måten kan vi holde oss nær til Gud, slik står det i Jakob 4:8: «Hold dere nær Gud, så skal Han holde seg nær dere. Rens hendene deres, dere syndere! Rens hjertene deres, dere som lar sinnet dras til begge sider!»

 

Dåp

Troen er ikke et privat anliggende. Gud ber oss om å bekjenne Han og vi har ingen grunn til å skamme oss, vi som tilhører Den levende Allmektige Gud, Han som har skapt oss alle.  

Men hvorfor døper vi mennesker som velger å tro på Gud?

 

På samme måte som det er kraft i å bekjenne Gud som Far, er det også kraft i dåpen! Ingen kan ta valget om tro, bekjennelse eller dåp for deg, det er tros-handlinger som må tas av hvert enkelt menneske selv. Bibelen sier at alle dem som påkaller Herrens navn, skal bli frelst, men det slutter ikke der. Dåpen er en del av det å få del i Guds rike og dets goder. Det er ikke frelse i dåpen, men det er dåp i frelsen. Markus 16:16a sier: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst.»

 

La meg igjen forklare: Da Jesus døde på korset, løste Han dem som omvender seg, fra djevelens bånd, lenker og evig fortapelse. Jesus betalte prisen for alt hva vi skylder djevelen, han som Bibelen taler om som «denne verdens gud» (2.Korinterbrev 4:4). Jesus betalte for vår synd, skyld og skam. Alt tok Jesus på korset og betalte den prisen vi skulle ha betalt, da Han døde og stod opp igjen, slik at vi kunne gå fri fra syndens lønn som er døden. (Romerbrevet 6:23)

Dåpen er mer enn en symbolsk handling. Når vi velger å døpe oss til Jesus Kristus, i Gud Faderens, Den Hellige Ånds og Jesu navn, begraver vi vårt gamle jeg. Den åndelige tilknytningen vi før hadde til djevelen brytes, eller begraves, og vi reises opp til et nytt liv med Jesus Kristus som vår Herre og Frelser. Med vår selvvalgte dåp sier vi oss enig i at Jesus har tatt vår synd, skyld og straff på korset og vi dør en åndelig død med Ham, for så å stå opp igjen med Guds Ånd levende i oss. Romerne 6:4-6 sier: «Vi ble altså begravd med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. For hvis vi er blitt forenet med Ham i likhet med Hans død, da skal vi også bli det med oppstandelsen. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.»

 

Dåp er en befaling fra Jesus (Matteus 28:19) og fra oss en respons på vår overgivelse til Ham. Ordet dåp betyr at hele kroppen dykkes under vann, altså full neddykkelse eller renselse i vann. 

 

I 2.Kongebok 5:1-14 fortelles det om Na’aman, som var øverstkommanderende for hæren til kongen i Aram. Han var spedalsk (led av en hudsykdom) og fikk beskjed fra profeten Elisja om å dukke seg syv ganger i Jordan-elven for å bli frisk. Na’aman gjorde det og ble helbredet. Denne historien omhandler ikke dåpen direkte, men gir oss likevel en smakebit av renselsen og kraften  som finnes i neddykkingen og i å være lydig mot det Gud sier. I denne historien kom Guds ord via profeten, mens vi i dag har Det nye testamentet ord om dåp.

Vi leser også i historien om døperen Johannes (Matteus 3) og om den etiopiske hoffmannen i Apostelgjerningene 8:26-39, hvordan de praktiserte neddykkelse i vann (de gikk ned i vannet), når de døpte.  

 

Johannes 13:7-8 «Jesus svarte og sa til ham (Peter): «Det Jeg gjør forstår du ikke nå, men du skal forstå det etter dette.» Peter sier til Ham: «Du skal slett ikke vaske føttene mine, ikke i all evighet!» Jesus svarte ham: «Hvis Jeg ikke vasker deg, har du heller ikke del med meg.» Dette er hentet fra en historie hvor Jesus vasket føttene til disiplene Sine, så den omhandler ikke dåp direkte heller, men det er likevel en sammenheng og en sammenligning i de ordene Jesus sier: «Hvis Jeg ikke vasker deg, har du heller ikke del med meg.» I dåpen får du del i Hans død og oppstandelse.   

Apostelen Peter ble ledet av Gud til Kornelius hus, en romersk offiser, og forkynte Guds ord til dem han møtte der. Da Den Hellige Ånd falt på dem som hørte Ordet, befalte Peter at alle de som var blitt fylt med Ånden skulle døpes med vann. Historien kan leses i sin helhet i Apostelgjerningene 10. 

Også i Apostelgjerningene 2:41, etter at Peter har holdt en lengre tale til folket da de for første gang opplevde Den Hellige Ånd, står det: «De som nå tok imot hans ord med glede, ble døpt. Og den dagen ble omkring 3000 sjeler lagt til de andre.»

 

Bibelen sier ikke noe om barna og dåp, men det står i Markus 10:13-16 «De kom til Ham (Jesus) med små barn for at Han skulle røre ved dem. Men disiplene truet dem som kom med dem. Da Jesus så det, ble Han svært sint og sa til dem: «La de små barna komme til Meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig sier Jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.» Og Han tok dem i armene sine, la hendene på dem og velsignet dem.»

Romerbrevet 10:17 sier: «Så kommer da troen av det en hører, og det en hører kommer ved Guds Ord.» Salomos ordspråk 22:6 sier: «Lær den unge den veien han skal gå, så viker han ikke fra den selv når han blir gammel.» Det vil si, den oppgaven vi har overfor barna er å lære dem hvem Gud er og det betyr å følge Jesus. Som barn tilhører de allerede Guds rike, også de dødfødte. Men når de vokser til, må de selv en dag ta valget om å tilhøre Jesus og da også bli døpt. Holder de seg til Bibelens lære, vil Den Hellige Ånd etter hvert minne dem om dåpen. 

Først må vi velge å tro, og deretter bekjenner vi vår tro. Det betyr at du må være gammel nok til å ta dine egne beslutninger. Det er på grunn av din egen tro på Gud, og på din egen bekjennelse at du bli døpt til Jesus Kristus.

 

I dåpen får vi ikke bare en helt ny åndelige identitet, men vi blir også gitt tilgang til den samme autoriteten Jesus hadde da Han levde som menneske på denne jord. Djevelen har kraft og den kan virke skremmende, men han har ingen autoritet. Autoriteten tilhører Gud den Allmektige og Herren, Jesus Kristus – og vi i Kristus bærer Guds autoritet.

«Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg.» Galaterne 2:20

 

Jesus sa til sine disipler i Lukas 22:29 «Og nå overgir jeg riket til dere, slik som min Far overgav det til meg.»  Videre i Johannes 14:12 sa Han: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far.»

 

Paulus skriver i Efeserbrevet 1:17-19: «Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.»

 

Jakob sier i sitt brev til de som er etterfølgere av Jesus Kristus, 

Jakob 4:7-8a: «Underordne dere derfor under Gud! Stå djevelen imot, og han vil flykte fra dere. Hold dere nær Gud, så skal Han holde seg nær dere.» Jesus selv ble døpt som voksen, hvor også Ånden kom ned over Ham og Han begynte deretter sin tjeneste. (Markus 1:9-11) 

 

Dåpen er mer enn en symbolsk handling, så jeg anbefaler deg å la deg døpe, dersom du har tatt imot troen på Gud og enda ikke har latt deg døpe som troende. 

Be Gud ved Den Hellige Ånd om å vise deg dette, og vær lydig mot Hans ord. Salme 34:9 sier: «Smak og se at Herren er god! Salig er den mann (og kvinne) som tar sin tilflukt til Ham.»