Bibelen beskriver Gud som Skaperen, at det er Han som er fra evighet av, og at det er Han som er til evig tid. Han er begynnelsen og enden (Åpenbaringen 22:13). Absolutt ingenting ville eksistert uten at Han skapte det. 

 

Bibelens første bok, 1.Mosebok 1-3, beskriver hvordan Gud skapte himmelen, jorden, havet, dyrene og menneskene. Den beskriver også hvordan Gud gav liv til det Han skapte. 

Oss mennesker skapte Han i sitt bilde, for at vi skulle ligne Han. Guds hensikt var at vi skulle leve i enhet med Han, i den ekte og rene kjærlighet til Ham og til hverandre.

 

Gud er sann, god, kjærlig og rettferdig. Han er allmektig, og alle ting ble til ved Han. 

Bibelen gir oss flere beskrivelser av hvem Gud er. I tillegg kan vi se alt det Han har skapt rundt oss, og ikke minst se oss selv i speilet for å se hva Han har skapt. Han har rett og slett skapt alt!

Han har skapt jorden, sanden, fjellet, gresset vi setter våre bein på, trærne, sjøen, vannene, elvene, skyene som beveger seg. Det er Gud som holder jorden, dyrene og menneskenes livssyklus i gang. Gud har skapt deg! Se på fingertuppene dine. De er unike. Ingen har de 10 samme unike fingeravtrykkene som du. Beveg på fingeren din og tenk igjennom hva som skal til av bein, sener, muskler, hud, følelser og ikke minst vilje, tanke og evne for at den skal bevege seg og føle akkurat slik du nå tenker at den skal føle og bevege seg. Øynene dine, hva ser du og hvordan og hvorfor oppfatter hjernen din det du ser? Hørsel, lydbølger og bevegelser… Alt hva vår lille kropp, hode og tanker er i stand til og kan oppfatte, det er rett og slett helt unikt. 

Det Gud har skapt er så komplisert, harmonisk og funksjonelt at vi har vanskeligheter med å kunne forklare og forstå dybdene i det skapte. Det blir derfor også vanskelig for oss å beskrive Gud Skaperen. Han kan beskrive oss og kjenne oss fullt ut, fordi Han har skapt oss. Han vet med hvilken hensikt Han har skapt oss. Men for oss er det umulig å fullt ut beskrive Han som har skapt oss. Vi kan feste vår tillit og tro til Han igjennom det vårt øye kan se og det vi  opplever av Ham. Men det er i grunnen bare en liten brøkdel av hva jorden, alle menneskene og universet inneholder. Derfor velger jeg å tro at det er Gud som er Skaperen. Alternativet er å tro teorier som mennesker selv har kommet opp med, men ingen mennesker er i seg selv i stand til å vite, forstå og forklare hvordan alt henger sammen.

Jeg regner med at vi kan være enige om én ting angående det skapte, uansett tro, og det er dette: Jeg var ikke der da verden ble til, og du var heller ikke der. Forskere som fremholder teorier om hvordan alt er blitt til, var heller ikke der da det ble skapt eller eventuelt smalt. Så jeg regner med at vi kan være enige om dette: Skapelsen kan vi bare forholde oss til ved å tro, enten ved å tro det ene eller tro det andre.   

 

Her er i hvert fall skapelseshistorien slik Bibelen forteller den i 

1.Mosebok 1:1- 2:7

«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var uformet og tom, og mørket lå over dypets overflate. Og Guds Ånd svevde over vannflatene. Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys. Gud så lyset, at det var godt. Og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte Han natt. Det ble kveld, og det ble morgen den første dagen. Så sa Gud: «Det skal bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.» Så gjorde Gud hvelvingen og skilte vannene som var under hvelvingen fra vannene som var over hvelvingen. Og det ble slik. Gud kalte hvelvingen himmel. Det ble kveld, og det ble morgen den andre dagen. Da sa Gud: «Vannene under himmelen skal samles på ett sted, og det tørre landet skal komme til syne.» Og det ble slik. Gud kalte det tørre landet for jord, og oppsamlingen av vannene kalte Han hav. Og Gud så at det var godt. Så sa Gud: «Jorden skal bære fram gress, planter som setter frø, frukttrær som gir frukt etter sitt slag, og som har frø i seg, på jorden.» Og det ble slik. Jorden bar fram gress, planter som setter frø etter sitt slag, og trær som gir frukt med frø i, etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. Det ble kveld, og det ble morgen den tredje dagen. Da sa Gud: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen for å skille dagen fra natten. De skal være til tegn og de skal angi årstider, dager og år. De skal være til lys på himmelhvelvingen for å gi lys på jorden.» Og det ble slik. Så gjorde Gud to store lys, det største til å styre om dagen og det minste til å styre om natten, og stjernene. Gud satte dem på himmelhvelvingen for å gi lys på jorden, for å styre over dagen og over natten, og for å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. Det ble kveld, og det ble morgen den fjerde dagen. Da sa Gud: «Det skal vrimle av levende skapninger i vannene, og fuglene skal fly under himmelhvelvingen over jorden.» Så skapte Gud de store sjødyrene og hver levende skapning som rører seg og vrimler i vannene, hver etter sin art, og hver fugl som har vinger, hver etter sin art. Og Gud så at det var godt. Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange! Fyll opp vannet i havene, og fuglene skal bli mange på jorden.» Det ble kveld, og det ble morgen den femte dagen. Da sa Gud: «Jorden skal bære fram levende skapninger etter sin art: fe og kryp og jordens villdyr, hver etter sin art.» Og det ble slik. Gud gjorde jordens villdyr etter sin art, feet etter sin art og hvert kryp etter sin art. Og Gud så at det var godt. Da sa Gud: «La Oss forme mennesker i Vårt bilde, etter Vår lignelse. De skal ha råderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over feet, over hele jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.» Så skapte Gud mennesket i sitt bilde. I Guds bilde skapte Han det. Til mann og kvinne skapte Han dem. Så velsignet Gud dem og sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange, fyll opp jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet, over fuglene i luften og over hver levende skapning som rører seg på jorden.» Gud sa: «Se, Jeg har gitt dere hver plante som setter frø og som finnes på jordens overflate, og hvert tre som gir frukt med frø i. De skal være til mat for dere. Og til hvert dyr på jorden, hver fugl i luften og hvert kryp som har liv på jorden, har Jeg gitt hver grønn plante til mat.» Og det ble slik. Da så Gud det Han hadde gjort, og se, det var svært godt. Så ble det kveld, og det ble morgen den sjette dagen. Slik ble himmelen og jorden med hele deres hær fullført. På den sjuende dagen fullendte Gud sitt verk, det Han hadde gjort, og på den sjuende dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Han hadde gjort. Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Gud hadde skapt og formet. Dette er historien om himmelen og jorden, da de ble skapt, på den dag da Herren Gud gjorde jorden og himmelen. Det var før det fantes noen busk på marken over hele jorden, og før det hadde grodd fram noen plante på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske som kunne dyrke jorden. Men dogg steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate. Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og Han blåste livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel.»

 

Gud ER kjærlighet, står det i 1.Johannes 4:8, men hva er kjærlighet?

Kjærlighet beskriver hvem Gud ER. På gresk hadde man flere ord for kjærlighet, bl.a eros (seksuell lidenskap) og philia (dypt vennskap). Dette er den kjærligheten verden gir, hvor du må gjøre deg fortjent til å bli elsket eller oppføre deg på en bestemt måte for å bli elsket. Sex for å tilfredsstille seg selv eller andre er ikke bibelsk kjærlighet. Å gi gaver for å tilfredsstille seg selv eller andre er ikke bibelsk kjærlighet. Det ordet som brukes mest for kjærlighet i Bibelen, bl.a i 1.Johannes 4, er agape. Det er en ubetinget kjærlighet som ikke venter gjenytelser, mer lik den kjærligheten gode foreldre har for sine barn. Slik er Guds perspektiv på kjærlighet er: Gud skapte oss i sitt bilde, for at vi skulle leve livet vårt sammen med Han. Da vi mennesker snudde Han ryggen, gav Han oss Sin eneste sønn Jesus Kristus til å gjøre opp for vår synd. Den eneste måten å gjøre opp vår synd på var å dø, og det gjorde Jesus på korset. Han døde for oss, for at vi skulle få livet i Gud tilbake. Guds kjærlighet er enorm! Først så skapte Han oss, og når vi  så vendte oss bort fra Han, betalte Han prisen det kostet for at vi skal være frie når vi igjen omvender oss til Han. Hans nåde – kjærlighet – setter oss virkelig fri! «Hvis Sønnen (Jesus) gjør dere fri, da blir dere virkelig fri.» Johannes 8:36     

 

Ett – Gud er vår Far, Gud er Jesus og Gud er Den Hellige Ånd. Bibelen beskriver guddommen i tre personligheter, samtidig som de tre er ett. Hvordan henger dette sammen? Det er flere beskrivelser og tolkninger av dette, men Bibelen viser oss nokså klart tre personligheter som er ett. Hebraisk bruker flere ulike navn  på Gud.

 

Gud – Faderen, El, Eloah, Adonai, Jahve, JHVH. Det er Han som er fra evighet til evighet. Han sitter på tronen i Himmelen og det er Han som en dag, ved denne jordens ende, skal dømme levende og døde. Ingen har sett Faderen - bare Jesus har sett Ham. 

 

Jesus – Sønnen, Jahve, Yeshua, Herren, Mesteren, Lyset, Ordet, Lammet, Livets tre. Det er Han som er Lyset. I 1.Mosebok 1:3 sa Gud: ««Det bli lys!» og det ble lys.» Johannes 1:1-4 sier: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til. I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.» 

Jesus sa oss hvem Han er – Jeg er døren, Jeg er den gode hyrde, Jeg er Veien, Sannheten og Livet, Jeg er vintreet, Jeg er Alfa og Omega – Begynnelsen og Enden, Jeg er verdens lys, Jeg er livets brød. 

 

Den Hellige Ånd – Talsmannen, Hjelperen, Trøsteren, Læreren, Sannhetens Ånd, Livets Ånd. Jesus sa i Johannes 14:16-17 «Og Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen Talsmann, for at Han skal bli hos dere til evig tid, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, siden den verken ser Ham eller kjenner Ham. Men dere kjenner Ham, for Han blir hos dere og skal være i dere.»

Guds ett kan på et svakt vis sammenlignes med hvordan Bibelen beskriver ekteskapet mellom mann og kone, Efeserbrevet 5:31b «og de to skal være ett legeme.» 

Et ektepar er to personer som utgjør en juridisk enhet. Samspillet mellom de to fremstår utad som en enhet. De to føder frem etterkommere, og limet i familien er ekteskapet. Guds tanker om ekteskapet er at vi er åndelig og sjelelig ett, men dette kan likevel ikke fullt ut forklare Guds ett. To mennesker kan være veldig uenige, selv om de er gift med hverandre. Selv om de er en juridisk enhet på papiret, er det ikke sikkert de er enig i ett og alt og er ett i ånd og sjel. De to kan stå rimelig langt fra hverandre, men fortsatt betegnes som et ektepar.

Guds ett ER. Når Jesus ber for oss troende, ber Han om at vi skal være ett likesom Han og Faderen er ett. Jesus beskriver seg selv i Faderen og Faderen i Ham og ber videre at vi skal være ett i Kristus. I Johannes evangelium 17:21-23 leser vi hva Jesus ber: «Jeg ber at de alle må være ett, slik som Du, Far, er i Meg og Jeg i Deg, at også de må være ett i Oss, for at verden skal tro at Du har utsendt Meg. Og den hellighet som Du gav Meg, har Jeg gitt dem, så de skal være ett, slik som Vi er ett: Jeg i dem og Du i Meg, for at de kan bli gjort fullkomment til ett, og for at verden kan forstå at Du har utsendt Meg, og at Du har elsket dem, slik som Du har elsket Meg.»   

 

Å være ett med Kristus betyr å tro Jesus, ta imot Han, og følge Hans ord og omvende seg fra synd og fra annen tro. I Johannes 15:14 sier Jesus: «Dere er Mine venner, hvis dere gjør alt det Jeg befaler dere.» 

Å ta imot Jesus som Herre og Frelser bringer oss inn i Guds rike. Jesus sa i Johannes 18:36 «Mitt rike er ikke av denne verden. Hadde mitt rike vært av denne verden, ville Mine tjenere ha kjempet, slik at Jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er ikke Mitt rike herfra.» I Johannes 14:6 sier Han: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg.»

Apostelen Paulus beskriver det slik i Kolosserne 1:16 «For i Ham ble alle ting skapt, de som er i himlene, og som er på jorden, både synlige og usynlige, enten det er troner eller herredømmer, myndigheter eller makter. Alle ting ble skapt av Han og for Han.»

Romerne 1:20 «For helt siden verdens skapelse har Hans usynlige egenskaper vært klart synlige; det gjelder Hans evige kraft og Hans guddommelighet. Disse usynlige egenskaper kan kjennes ut fra de gjerninger Gud har gjort. Slik er menneskene uten unnskyldning.» 

Det usynlige er like virkelig som det synlige. Det som er usynlig for vårt øye, var til før denne verden ble til. Guds rike befinner seg i den verden som ennå er usynlig for oss. Det er likevel ikke usynlig for vår ånd. Når vi tror og inviterer Guds ånd til å ta bolig i oss, kan vi kjenne i vårt indre at Den Hellige Ånd tar bolig i oss. Er du usikker på om du har kjent denne følelsen, kan du be Gud om å vise deg det her og nå. Apostelgjerningene 2:1-4 beskriver hvordan de første kristne ble fylt av Den Hellige Ånd, den Ånd som vi også i dag kjenner på innsiden, når vi har gjort plass til Han og invitert Guds ånd inn.

Denne gaven kan ikke kjøpes for penger, og en kan ikke bruker spesielle teknikker for å få Guds Ånd til ta bolig i oss. Det er en gave som mottas kun ved tro. Da Jesus fortalte apostlene (de første kristne) at Gud ville sende dem Talsmannen, Den Hellige Ånd som vi leste om tidligere i dette kapitelet (Johannes 14:16), fortsatte de å be helt til dette løftet ble oppfylt. Det kan vi lese i Apostlenes gjerninger 1:4-5, 14 og 2:1-4. Vi leser versene i rekkefølge: 4-5: «Og da Han (Jesus) var sammen med dem, befalte Han dem å ikke forlate Jerusalem, men vente på Faderens løfte, «det som dere har hørt av Meg. For Johannes døpte jo med vann, men dere skal bli døpte med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.»»   

14: «Alle disse holdt seg samstemmig til bønnen og påkallelsen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brødre.»

1-4: «Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en mektig stormvind, og den fylte hele huset der de satt. Så viste det seg delte tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. De ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, etter som Ånden ga dem å tale.»

Senere i Apostlenes gjerninger møter vi den nyomvendte trollmannen Simon, som prøvde å kjøpe Guds kraft for penger. Da han så den kraften apostlene hadde, ville også han ha den, og han tilbød apostlene penger for å få den. Slik står det i Apostlenesgjreninger 8:9-24: «Det var en mann der som het Simon. Han hadde tidligere drevet med trolldom i byen og skapt undring hos folket i Samaria. Han hadde gitt seg ut for å være noe stort. Alle ga akt på ham, fra den minste til den største, og de sa: «Denne er den store Guds kraft.» De hørte på ham fordi han hadde forundret dem med sine trolldommer i lang tid. Da de trodde Filip, som forkynte det som tilhører Guds rike og Jesu Kristi navn, ble både menn og kvinner døpt. Da kom også Simon selv til troen. Da han var blitt døpt, holdt han seg i følge med Filip, og han ble svært forundret da han så de kraftige gjerningene og tegnene som ble gjort.

Da apostlene i Jerusalem hørte at Samaria hadde tatt imot Guds Ord, sendte de Peter og Johannes til dem. Da de var kommet ned, ba de for dem så de skulle få Den Hellige Ånd. For ennå var Han ikke falt på noen av dem. De var bare blitt døpt til Herren Jesu navn. Så la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. Da Simon så at Den Hellige Ånd ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han og tilbød dem penger og sa: «Gi også meg denne kraften, slik at den jeg legger hendene på, får Den Hellige Ånd.» Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå fortapt sammen med deg, siden du tenkte at Guds gave kunne kjøpes for penger! Du har verken del eller arv i dette ordet, for ditt hjerte er ikke oppriktig i Guds øyne. Omvend deg derfor fra denne ondskapen din, og be Gud om at hjertets onde tanke kanskje kan bli deg tilgitt. For jeg ser at du er forgiftet av bitterhet og bundet av urettferdighet.» Da svarte Simon: «Be til Herren for meg, så ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg.»

 

Guds rike er ikke som andre riker. Det er her og nå, og det er ved tro og omvendelse at en blir en del av dette riket. Guds rike og Hans kraft kan ikke kjøpes for penger, gaver eller gjerninger.  

Paulus oppsummerer det slik i Kolosserbrevet 3:1 «Hvis dere da altså ble oppreist med Kristus, så søk de ting som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.»

Ingen har sett Gud. I Johannes 1:18 står det: «Aldri har noen sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Fars favn, Han har vist oss hvem Han er.» 1.Timoteusbrev 6:16 «Han alene har udødelighet og bor i et lys ingen kan nærme seg, Han som ikke noe menneske har sett eller kan se, Han være ære og evig makt! Amen.»

Det er bare en gang i Bibelen, nemlig i 2.Mosebok 33:20-23, at vi kan lese at Moses så Gud bakfra på Sinai fjellet. Der står det: «Men Han sa: «Du kan ikke se Mitt ansikt. For ikke noe menneske kan se Meg og leve.» Herren sa: «Se, her er et sted like ved Meg. Still deg der på klippen! Da skal det skje: Når Min herlighet går forbi, da skal Jeg sette deg i kløften på klippen, og Jeg skal dekke over deg med Min hånd til Jeg har gått forbi. Så skal Jeg ta Min hånd bort, og du skal få se Meg bakfra. Men Mitt ansikt skal ingen se.»

Derfor, tror jeg, at de gangene i Det gamle testamentet, hvor det for eksempel står i 1.Mosebok 3, at Herren Gud gikk omkring i hagen, så var dette Jesus, slik Johannes 1:1-4 sier: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til. I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.»   

 

I den siste boken i Bibelen gis det noen glimt av Gud og Hans rike, selv om vi ikke er i stand til å kunne fatte eller forstå dette fullt ut. Uansett, vi leser i Johannes` åpenbaring 7:10-12 «De ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud, Ham som sitter på tronen, og Lammet!» Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesener, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud og sa: «Amen! Velsignelsen, herligheten og visdommen, takksigelsen og æren, kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen.»

I Johannes` åpenbaring 21 beskriver Johannes hva han så i et syn: «Jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet er ikke mer. Og jeg, Johannes, så Den hellige byen, Det nye Jerusalem, komme ned fra Gud ut fra Himmelen, gjort i stand som en brud smykket for sin brudgom. Jeg hørte en høy røst fra Himmelen som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene, og Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk. Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte skal være mer, for de første ting er blitt borte.» Så sa Han som satt på tronen: «Se, Jeg gjør alle ting nye.» Han sa til meg: «Skriv, for disse ord er sanne og troverdige.» Han sa til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden. Den som tørster, vil Jeg gi av kilden med livets vann uten betaling. Den som seirer, skal arve alle ting, og Jeg vil være hans Gud, og han skal være Min sønn. Men de feige, vantro, avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne og alle løgnere skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel, den som er den annen død.» En av de sju englene som hadde de sju skålene fylt med de siste sju plagene, kom deretter til meg, talte med meg og sa: «Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.» I ånden førte han meg av sted til et stort og høyt fjell, og viste meg Den store byen, Det hellige Jerusalem, som stiger ned fra Himmelen, fra Gud, den som har Guds herlighet. Den hadde et lys som den mest kostbare stein, som en jaspisstein, som funklet som krystall. Den hadde også en stor og høy mur med tolv porter og tolv engler ved portene. På den var det skrevet navnene på de tolv Israels stammer: tre porter mot øst, tre porter mot nord, tre porter mot sør og tre porter mot vest. Muren rundt byen hadde tolv grunnsteiner, og på dem sto navnene på Lammets tolv apostler. Han som talte med meg, hadde et gullrør. Med det skulle han måle byen, portene og muren. Byen strekker seg utover som en firkant. Lengden er den samme som bredden. Han målte byen med røret: 12 000 stadier. Lengden, bredden og høyden av den er like. Deretter målte han muren rundt byen: 144 alen, etter menneskemål, som også er englemål. Muren var bygd av jaspis. Og byen var av rent gull, glinsende som glass. Grunnsteinene i byens mur var smykket med alle slags kostbare steiner. Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd, den femte sardonyks, den sjette sarder, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint og den tolvte ametyst. De tolv portene var tolv perler. Hver enkelt port var av én perle. Byens gate var av rent gull, som gjennomsiktig glass. Men jeg så ikke noe tempel i den, for Herren Gud, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel. Byen har ikke bruk for solen eller månen til å skinne i den, for Guds herlighet opplyste den. Lammet er dens lys. De frelstes folkeslag skal vandre i dens lys, og kongene på jorden fører sin herlighet og ære inn i den. Dens porter skal aldri være stengt om dagen. Natt skal det ikke være der. De skal føre folkeslagenes herlighet og ære inn i den. Men det skal aldri noensinne komme noe inn i den som gjør den uren eller er årsak til styggedom eller løgn, men bare de som er innskrevet i Livets Bok hos Lammet.»

 

Å prøve å forstå fullt ut hvem Gud er og hvor vi kommer fra, er helt umulig for oss. Gud kan bare forstås ved tro.

Å lese Bibelen, som Gud sier er Hans Ord til oss, er den beste måten  å bli bedre kjent med Han på. Gud taler til oss den dag i dag igjennom Hans Ord, ved hjelp av Den Hellige Ånd og når vi søker Han i bønn. 

Og husk, Jesus er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Gud uten ved Jesus Kristus. Vi kan ikke endre Guds lover, og Han eksisterer enten vi liker det eller ei. Derfor må vi tro og innordne oss Hans rikes ordninger dersom vi ønsker å være Hans barn.