Vi starter med det aller viktigste spørsmålet først, hvor vi først gjør en enkel introduksjon, før vi går mer i dybden. I de påfølgende kapitlene deler det mer opp og går enda grundigere til verks. Jeg tror at du som leser vil ha stor nytte og stor glede av å lese deg gjennom hele boken, men det kan utfordre også. Flere steder har jeg også tatt inn lengre avsnitt i fra Bibelen, slik at du letter kan se hvor mye god og nyttig informasjon det er mulig å hente ut fra Bibelens tekster.

 

Kort innledning av den kristne tro 

Har du hørt noen si: «Gud elsker deg» eller «Jesus lever»? 

Den kristne tro er grunnlagt på at Jesus lever den dag i dag, at Han er Guds Sønn, og at Han fysisk var et menneske som i 33 år gikk omkring her på jorden for ca. 2000 år siden. Som menneske lærte Han oss veldig mye nyttig, noe som vi alle nyter godt av også i dag. Men viktigst av alt, Han gjenopprettet veien for oss mennesker til Gud. Denne veien som var blitt blokkert på grunn av synd av mennesker i tidligere tider. Veien til Gud er derfor bare gjennom Jesus, og gjennom vår egen tro og bekjennelse på at Han døde på korset for menneskenes synd, og ble med det vår Frelser.  

Så, når noen sier at Gud elsker deg, er det fordi dette er noen en selv har opplevd i møte med Gud. I tillegg er det dette Bibelen forklarer oss, hvordan Gud skapte oss for at Han ville være sammen med oss, og hvordan Gud ordner opp selv når vi mennesker snur Han ryggen.

 

 

Hvem er Jesus og hvorfor måtte Han dø?

Har du noen gang stilt deg dette spørsmålet, eller blitt stilt dette spørsmålet av andre?

 

Jeg opplever ofte at kristne har god oversikt over kristendommen, dens tradisjoner og den kristne livsstilen, men de enkle grunnsannhetene i Guds ord vet de mindre om. Kanskje har kirken tenkt at alle som er oppvokst i den kristne tro kan dette, så derfor undervises det ikke så ofte om det.

Uansett er dette det viktigste budskapet i Bibelen. Uten å forstå hvorfor Jesus måtte dø, er det umulig å forstå den kristne tro. Derfor starter vi med nettopp dette teamet.

 

Ordet kristen betyr å være en etterfølger av Jesus Kristus. Kanskje du oppdager allerede her at begrepet kristen har blitt misbrukt, eller i beste fall utvannet. For mange har den kristne tro bare føyd seg inn i rekken av de mange religionene som finnes. 

 

Religion og det å være Jesus Kristi etterfølger er to motsatte ting. La meg forklare: I en religion handler det alltid om hva du må gjøre for å fortjene det frelsende budskapet som presenteres, akkurat som når du går på jobb og gjør deg fortjent til lønn. Det er hva alle religioner handler om – at DU må gjøre deg fortjent… Å være kristen er akkurat det motsatte.  Du er en kristen av Guds nåde, og nåde betyr gratis. Det vil si at du ikke kan gjøre deg fortjent til Guds frelse ved å gjøre bestemte handlinger, som for eksempel å gå i kirken hver jul, hjelpe naboen, gi penger eller lignede. Din godhet er i beste fall bare en frukt av det at du har valgt å ha Jesus som Herre i ditt liv. Dersom du bekjenner at Jesus er Herre og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, da sier Bibelen at du er frelst. (Romerbrevet 10:9–13)

 

Men tilbake til spørsmålet om hvorfor Jesus måtte dø.

Gud skapte oss fordi han ville være i sammen med oss i sann og ekte kjærlighet. I Det gamle testamentet i Bibelen kan vi lese skapelseshistorien, som viser at Gud skapte oss med fri vilje. Ellers hadde vi ikke hatt noen mulighet til å føle sann kjærlighet. Med vår frie vilje kan vi velge Han eller la være å velge Han. Uten fri vilje ville vi vært programmerte roboter som kun kan gjøre akkurat det programmereren vil, og sånn er vi heldigvis ikke. Det er også her i 1.Mosebok de to velkjente trærne i Edens hage kommer inn, Livets tre og Treet til kunnskapen om godt og ondt. 

Helt i begynnelsen, da Gud skapte Adam og Eva, plasserte Han dem i en vakker hage. Gud gav dem lov til å spise frukten på alle trærne. Men ett tre gav Gud dem forbud mot å spise av, og det var treet som ville gi menneskene kunnskap om godt og ondt. Gud hadde også plassert Livets tre midt i hagen, treet som ville gi dem evig liv i lag med Gud. Treet til kunnskap om godt og ondt representerte det onde. Dessverre valgte Adam og Eva feil… og det var for oss alle…. De valgte å spise av frukten på kunnskapens tre. Hele denne historien kan leses i Bibelen – 1.Mosebok kapittel 1, 2 og 3, hvor djevelen (slangen) utfordret Eva med å si: «Har Gud virkelig sagt?». 

Her gjør jeg en lengre historie kort og plukker bare ut hoved- essensen i denne historien. I neste kapitel som omhandler skapelsen og hvem Gud er, kommer vi til å lese en del mer i disse kapitlene i Bibelen og gå litt mer i detalj. 

 

Fordi Adam og Evas valgte feil og fulgte djevelens råd, lever vi nå i en syndig verden hvor djevelen er «sjefen»… Gud skapte verden og gav menneskene styrerett over jorden, men de gav denne styreretten videre til djevelen da de valgte å ikke følge det eneste budet Gud hadde gitt dem, nemlig å ikke spise av treet til kunnskap om godt og ondt. På grunn av dette er vi alle født inn i synden, og vi må derfor selv velge å vende tilbake til Guds rike og til Hans folk. Jesus sa at barna hører Guds rike til, men som vi kan forstå av Bibelens lære, må vi som voksne selv velge hvilken vei vi vil gå. Og da har vi bare to valg: Denne verdens gud – eller himmelens og jordens skaper, Herren Gud. Eller… rettere sagt, vi har bare ett valg. Det er å velge Gud, gjennom Jesus, Han som er den eneste veien til Gud. Gjør vi ikke noe valg, er valget allikevel tatt – vi går evig fortapt og har djevelen som gud. 

 

Gud er en gentleman, og Han står ved sin avgjørelse om å gi oss fri vilje. Derfor må vi velge Han ved tro. Djevelen er ingen gentleman, og Jesus sa om ham: «Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge.» (Johannes 10:10) Det var nettopp det djevelen gjorde, han stjal oss vekk fra Gud slik at Guds ånd, som fra begynnelsen bodde i menneskene døde bort i oss. For at menneskene igjen skulle kunne leve rett med Gud og velge Han, gav Gud Moses de 10 bud og en rekke leveregler på Sinai-fjellet. Det ble bygget et tempel, og det ble valgt prester som ble mellommenn mellom menneskene og Gud. Til prestene bekjente de sine synder og de gjorde renselsesritualer. En gang i året gikk øverstepresten inn i Det aller helligste i tempelet og ofret et blodsoffer (en sau, geit eller okse) til Gud. Dette offeret gjorde opp for all den synden menneskene hadde gjort, slik at de ble rene og hellige og fikk evig liv hos Gud. (Bibeltekster fra 2. Mosebok 12 og utover) (Helt fra Adams tid har det vært ofring for synd, det kan vi lese av historien om Kain og Abel, Adam og Evas sønner) Men brevet til Hebreerne i Det nye testamente sier at dyreoffer bare er et foreløpig svar på spørsmålet om soning for menneskenes synd. Det endelige svaret kom først da Jesus døde som et soningsoffer for oss. 

 

I Det gamle testamentet finnes det mer enn 300 profetier og utsagn om at Jesus skulle komme og hva Han skulle gjøre. Disse profetiene kan vi lese at blir oppfylt, én etter én i de 4 evangeliene, Matteus, Markus, Lukas og Johannes, i Det nye testamentet. Allerede i 1.Mosebok 3:15b finner vi den første profetien, rett etter at menneskene vendte Gud ryggen. «Han (Jesus) skal knuse ditt hode, og du (slangen) skal knuse Hans hæl.»

Som menneske her på jorden ble Jesus smertelig prøvd. I Jesaja boken, kapittel 53:2-5 profeteres det om Jesus: «Han skjøt opp som en spire for Hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen vakker skikkelse og ingen herlighet vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. Han var foraktet og forkastet av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Folk skjulte sitt ansikt for Ham. Han var foraktet, og vi regnet Ham for ingenting. Sannelig, det var våre sykdommer Han tok på seg, det var våre smerter Han bar, mens vi regnet Ham som rammet, slått av Gud og gjort elendig. Men Han ble såret for våre lovbrudd, Han ble knust for våre synder. Straffen rammet Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.» Videre sier vers 6: «Vi for alle vill som sauer. Vi vendte oss hver til sin vei. Misgjerningen vi alle var skyld i, la Herren (Gud) på Ham (Jesus).» 

 

Da Jesus døde på korset, oppfylte Han loven Gud hadde gitt Moses. Jesus ble det siste offerlammet, som Gud selv sendte for å gjøre soning for oss en gang for alle. Ifølge Moselovens ordning var det prestenes oppgave å gjøre opp for menneskenes synder. Men denne ordningen ble opphevet da Jesus døde på korset og forhenget inn til Det aller helligste i tempelet revnet fra øverst til nederst (Lukas 23). Gud ga oss en RESTART. Den første Adam førte menneskeheten inn i synden. Jesus, som også omtales som den siste Adam, gjenopprettet vår relasjonen til Gud, den relasjonen som ble ødelagt i syndefallet. 1.Korinterbrev 15:45 Slik er det skrevet: «Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.»

 

Da Jesus døde, ble Det gamle testamentet oppfylt, og Det nye testamentet trådte i kraft. For at vi skal forstå Det nye testamentet, må vi også lese og forstå Det gamle, slik at vi forstår hva vi er blitt satt fri fra. Men selv om Det gamle testamentet og loven er oppfylt, er det likevel ikke avskaffet. Det er en rekke sannheter i det gamle testamentet som ikke endrer seg selv om Jesus tok vår skyld og synd da Han døde for oss på korset. For eksempel er det fortsatt ikke lov å drepe, lyve, stjele, lage seg gudebilder og så videre. De 10 bud i 2.Mosebok 20:1-17 gjelder fortsatt som gode og nyttige leveregler. 

 

I Johannes 8:3-11 leser vi om en kvinne som ble grepet på fersk gjerning i hor. Dette var et brudd på det syvende budet i Moseloven og dette var før Jesus hadde dødd på korset.  

Vi leser hele historien her: «Da kom de skriftlærde (prestene) og fariseerne til Ham (Jesus) med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. Da de hadde ført henne fram midt imellom dem, sa de til Ham: «Mester, denne kvinnen ble grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses befalt oss at slike skal steines. Men hva sier Du?» Dette sa de for å prøve Ham, så de kunne få noe å anklage Ham for. Men Jesus bøyde seg og skrev på jorden med fingeren, som om Han ikke hørte. Men da de fortsatte å spørre Ham, rettet Han seg opp og sa til dem: «Den syndfrie blant dere kan være den første til å kaste stein på henne.» På nytt bøyde Han seg ned og skrev på jorden. De som hørte dette, ble dømt av sin samvittighet og gikk bort, én etter én, de eldste først, så alle de andre. Jesus ble alene igjen med kvinnen som sto midt på plassen. Da Jesus hadde reist seg og ikke så andre enn kvinnen, sa Han til henne: «Kvinne, hvor er disse anklagerne dine? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Ikke én, Herre.» Jesus sa til henne: «Heller ikke Jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!».

Her viser Jesus oss Guds rettferdighet, samtidig som Han viser oss Sin trofasthet til Guds ord. Etter loven var kvinnen skyldig og det var rett hva anklagerne sa om henne; etter loven var hun skyldig til å bli steinet til døden. Det står ikke skrevet, men slik forstår jeg denne hendelsen; Når Jesus setter seg ned og skriver i sanden, så endrer han loven. Ikke loven som sier at du ikke skal drive hor, men loven om hvordan Gud tilgir den som omvender seg. Det er altså nådens evangelium som blir innført her! 

Det står i Det gamle testamentet at det var Gud som med sin finger som skrev de 10 budene på steintavlene (2.Mosebok 31:18 og 5.Mosebok 9:10). Denne gang, i denne historien, er det Jesus Guds sønn som skriver med sin finger. For at Jesus skulle kunne si «Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer», så måtte loven endres. Ellers hadde anklagerne hatt rett til å gjøre det Moseloven hadde lærte dem. «En smertenes mann, vel kjent med sykdom» Med hele sitt jordiske liv gjorde Jesus soningen for oss, slik at Han i det siste sekund før Han døde på korset kunne rope ut. 

DET ER FULLBRAKT!

 

Han døde, og vi ble satt fri! Han oppstod igjen og med det åpnet Han den eneste rette og sanne veien til Gud. Jesus sier i Johannes 14:6 «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg.» Det Adam og Eva ødela, det gjenopprettet Jesus på korset. De døde en åndelig død, men Jesus gav oss Ånden tilbake. Den Hellige Ånd er pantet på vår frelse. I gammeltestamentlig tid hadde menneskenes handlinger alt å si for om de ble frelse, men etter Det nye testamentets beskrivelse, er det kun troen på Jesus Kristus, Hans død og oppstandelse, og bare troen alene som setter oss virkelig fri (Romerne 3,19-4,5). Det er ikke av oss selv, det er Guds gave! (Efeserne 2:8) 

 

Dersom du ikke er sikker på om du er frelst, kan du be disse enkle ordene: Gud, jeg tror på Deg og jeg tror på Din sønn Jesus Kristus. Jeg ber Deg om å tilgi meg all min synd. Jeg omvender meg nå til Deg og ber Deg om å bli Herre i mitt liv, i Jesu navn, Amen!

 

Gud hører våre bønner og Han lengter etter å høre oss si disse enkle ordene. Det er viktig å vite at veien til Gud er bare går igjennom det Jesus har gjort for oss. Gjennom dåpen stadfester vi troen og bekjennelsen, som Bibelen forteller i Romerne 6:3-11 «Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til Hans død? Vi ble altså begravd med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. For hvis vi er blitt forenet med Ham i likhet med Hans død, da skal vi også bli det ved oppstandelsen. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med Ham, for vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør Han ikke mer. Døden hersker ikke lenger over Ham. For døden Han døde, den døde Han for synden én gang for alle, men livet Han lever, det lever Han for Gud. Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus, vår Herre.»

 

Frem til den dagen vi kommer til himmelen og får leve sammen med Gud der, har vår kropp den falne menneskelige natur. Men ved frelsen – altså, troen og bekjennelsen, får vi Guds ånd tilbake i vår sjel. Det oppleves ofte ved at tomheten i menneskets indre forsvinner, når Guds ånd tar bolig i oss. Bibelen forteller oss i 2.Korinterbrev 5:17 «Om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt.» 

Bibelen sier i Filipperne 4:4-7 «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La deres vennlige sinnelag bli kjent for alle mennesker! Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takksigelse. Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»

 

Bibelen er gitt oss som en rettesnor eller et kompass å leve etter. Enhver sjødyktig skipper følger nøye kart og kompass, for at båten han fører skal treffe den rette havnen og for å ikke gå på grunn. Slik er også Bibelen for oss troende, den er gitt oss som et livskompass, hvor vi kan lese historier om mennesker som fulgte Gud, mennesker som ikke fulgte Gud, om hvem Gud er og hvem vi er i Jesus Kristus. Det er derfor livsviktig at vi leser Bibelen. Det var også derfor reformatorene fra 1300-tallet og utover oversatte Bibelen til folks morsmål. Dermed kunne vanlige mennesker selv lese og forstå Guds ord, forstå frelsen i Kristus og ikke være bundet av religiøs maktstruktur.

I Edens hage, hvor Adam og Eva ble lurt til å spise av treet til kunnskap om godt og ondt, sto også Livets tre. Dette var et bilde på Jesus. Johannes 1:1-5 forklarer at Jesus var hos Gud før jordens grunnvoll ble lagt. «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til. I Ham var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket forsto det ikke.» 

Fra tidenes morgen har Livets tre, Jesus, vært Guds løsning for oss. Der Adam og Eva førte menneskeheten på avveier, stod også Jesus og ventet. I Johannes 15:1-8 sier Jesus: «Jeg er det sanne vintreet, og Min Far er vingårdsmannen. Hver gren på Meg som ikke bærer frukt, tar Han bort. Og hver gren som bærer frukt, beskjærer Han, så den kan bære mer frukt. Dere er alt rene på grunn av det ord Jeg har talt til dere. Bli i Meg, så blir Jeg i dere. Slik grenen ikke kan bære frukt av seg selv, uten at den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt, uten at dere blir i Meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i Meg og Jeg i ham, bærer mye frukt. Foruten Meg kan dere slett ikke gjøre noe. Hvis noen ikke blir i Meg, blir han kastet ut som grenen og visner. Og de samler dem og kaster dem på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i Meg og Mine Ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere. I dette er Min Far herliggjort, at dere bærer mye frukt. Og dere skal være Mine disipler.»

 

«Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med Ham og satt oss i himmelen med Ham. Slik ville Han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik Han er på nåde, og hvor god Han er mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Efeserne. 2:4–10.

 

Jesus måtte dø for at vi skulle få livet. I Matteus 7:13-14 sier Jesus: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» 

Jesus er den trange port. Religionene misbruker navnet Jesus, korset og Bibelen, hvor autoriteten i Navnet Jesus er erstattet med en svak, diffus og uriktig jesusfigur. Å lese Bibelen er derfor livsviktig for oss. Les Guds ord nøye, slik at du ikke bommer på veien til Gud!

 

Se for deg et kompass, hvor den røde veivisende nålen er Jesus. Du står sammen med meg står midt i Paris, og vi skal gå til midten av Norge ved hjelp av dette kompasset. Norge er smalt på det midterste, så her trengs det presisjon. Da må vi først legge ut kartet, finne retning nord og justere kompassets nål slik at den treffer midten av Norge. Når vi da begynner å gå, er det superviktig at vi holder rett kurs. Dersom vi går mindre enn en ½ grad utenfor hva kompassnålen viser, havner vi i Sverige. Det kan føles riktig der og da, fordi temperaturen er lik, menneskene der ser ut som de norske og språket er «nesten» det samme, men det er et annet land, et annet folk og de har et annet flagg. Så bare en ½ grad utenfor gjør at vi bommer på målet. Når Jesus sier i Johannes 14:6: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» og i Matteus 7:13-14, «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.», Dette er av den enkle grunn at det ikke finnes noen annen vei til Gud enn gjennom Jesus.

Nesten hele kompass-skiven representerer feil retning og for de fleste av oss er det lett å se om vi er på vei rett vest, rett sør eller rett øst. Problemet oppstår når det er så lite som den ene ½ graden som vi går feil…. Mye i religionene plasserer seg tett på Jesus og Bibelens sannheter, men de tvister litt på sannheten. De bruker navnet Jesus, Gud og de leser til og med i fra Bibelen, men de tar bort autoriteten i navnet Jesus, de tar bort frelsen i Jesus og de erstatter sin mangel på Den Hellige Ånds nærvær med flotte ritualer, gripende sanger og fine bygg. Det menneskelige i oss blir imponert og berørt, men det er ofte ikke Guds Ånd og Hans kjærlighet som berører oss, men  menneskelige metoder som imponerer. Slik blir mennesker ført på avveier. 

Det finnes heldigvis menigheter som virkelig leder mennesker inn i Guds nærvær, men de er dessverre i mindretall. Det er derfor viktig at du selv er en flink kompass-leser, slik at du hele veien også selv kan holde deg oppdatert på kursen. For ved dette livets slutt og foran Guds trone hjelper det deg ikke å skylde på at naboen, presten eller pastoren ledet deg feil. Heller ikke jeg skal lede deg, jeg skal bare peke på Jesus og lede deg til å bli en trygg etterfølger av Mesteren selv, Jesus Kristus. Det er Hans disipler vi alle er kalt, eller utvalgt om du vil, til å være.