Kapittel - 3

Hvorfor tro på Bibelen?

Hva er Bibelen og hvorfor kan vi tro på den?

Bibelen er ikke en vanlig bok, den er faktisk helt unik. Det finnes ikke noen andre bøker av samme slag. Bibelen er Guds Ord til oss mennesker. Den er ført i pennen av mennesker som var inspirert av Den Hellige Ånd da de skrev. Derfor kunne de formulere Guds Ord, slik at vi kan forstå det den dag i dag.

Bibelen er en samling av jødiske og kristne skrifter skrevet på hebraisk, arameisk og gresk. Den består av to adskilte, men beslektede hoveddeler, som kristne kaller Det gamle testamentet (GT) og Det nye testamentet (NT). Det gamle testamentet var og er jødenes hellige skrifter. Jødisk delte sine skrifter inn i tre grupper, som er Torah (Loven), Neviim (Profetene) og Ketubim (Skriftene), til sammen kalt Tanak. I vårt GT er skriftene ordnet i litterære kategorier, og står dermed i en annet rekkefølge enn i det jødiske Tanak.

De siste hendelsene i GT står skrevet i slutten av Nehemjas bok og i Profeten Malaki, og skriver seg fra ca. 400 år f.Kr. Det nye testamentets historie begynner rundt år 1 etter vår tidsregning, som starter omkring Jesu fødsel. Den nytestamentlige historien starter med at døperen Johannes blir født, 6 måneder før Jesu fødsel i Betlehem. 

Det nye testamentet er også en samling av bøker som er skrevet av forskjellige forfattere. De fleste av dem var Jesu Kristi disipler og apostler. Apostelen Paulus har skrevet flest bøker, men også Jesu brødre, Jakob og Judas (ikke Judas Iskariot) har skrevet noen av bøkene. Rekkefølgen i Det nye testamentet er også basert på litterære kategorier. Sammen med GT utgjør disse bøkene den kristne Bibelen.     

Bibelens skrifter er skrevet over en periode på ca. 2000 år og av mer enn 40 forskjellige forfattere hvor flere av dem ikke har hatt mulighet til å kjenne til hverandre, siden de levde på ulike tider. Bibelen består av til sammen 66 bøker, hvorav 39 i GT og 27 i NT. Fra gammelt av ble tekstene skrevet på bokruller, men også etter hvert på mindre ark som ble bundet sammen som i en bok (kodeks). Da boktrykkerkunsten kom på 1400 tallet, ble også Bibelen satt sammen som en bok. Den ble bl.a også oversatt til tysk i 1522 av Luther, mens de første engelske versjonene kom på midten av 1500 tallet. Den Bibelen som først ble sett på som en standardutgave kom først i 1611 og fikk navnet King James-bibelen (KJV).  

Mot slutten av 1946 fant en arabisk gjeter i Qumran en samling av gamle krukker som inneholdt gammeltestamentlige tekster. Senere utgravinger førte til funn fra samtlige skrifter i GT bortsett fra Esters bok. Disse bokrullene som har fått navnet Dødehavsrullene, gjorde at nyere oversettelser av Bibelen kunne verifiseres ved å sammenligne dem med disse eldgamle skriftene. Dødehavsrullene var dessuten 1000 år eldre enn de håndskriftene som til da hadde ligget til grunn for Bibelens tekster.     

Det finnes mange bibeloversettelser, og det er tidvis vanskelig å vite hvilken man skal velge. Noen av ulikhetene er bare enkle ord eller måter å oversette en tekst på, mens andre ulikheter gir leseren et feil inntrykk av Bibelens lære. Dette forkommer med oversettelser som er gjort av et bestemt kirkesamfunn eller av enkeltpersoner. Slike oversettelser er derfor ikke til å stole på. 

Det er heldigvis en stor gruppe bibelforskere, arkeologer og oversettere som har så stor respekt for de gamle skriftene og sørger for at folk også i dag kan lese Guds Ord slik det var ment. De bruker derfor en «ord for ord», «mening for mening» oversettelse metode, og de sier følgende; «Det er ikke opp til oss å forstå hva det skrevne ord sier og med det lage oversettelser av Bibelen ut fra hva vi forstår. Det er opp til leseren selv, ved hjelp av Den Hellige Ånd å forstå Guds Ord, derfor oversetter vi ord for ord og mening for mening.»      

Selv om Bibelen har mange ulike forfattere, går det en «rød tråd» fra første til siste bok. Det er blant annet over 300 profetier fordelt utover i Det gamle testamentet som peker på at Jesus skulle komme som verdens frelser. Og så ser vi i Det nye testamentet at GTs profetier blir oppfylt én etter én da Jesus levde og da Han døde på korset.

Gjennom historier om mennesker som trodde Gud og mennesker som ikke trodde Gud, kan vi se hvordan Gud ledet land, folk og enkeltpersoner. Vi kan se hvordan Gud griper inn når mennesker ber og hvordan Han leder gudfryktige menn og kvinner igjennom historiene.

Selv om Gud har gitt oss en fri vilje, vokter Han og passer på dem som tilhører Ham og som ber Ham om å passe på dem.

Vi kan også se og forstå at menneskene på den tiden Bibelen ble skrevet ikke er ulike oss som lever i dag. Nei, de hadde ikke internett, fly og biler, men det menneskelige – det onde og det gode – kan lett sammenlignes med oss som lever i det 21 århundre. Ut ifra disse historiene kan vi også forstå hvem Gud er og hvordan Han arbeider, slik at vi kan bruke dette i vår egen hverdag og i det livet vi lever. Gud er den samme fra evighet av til evighet, hos Ham er det ingen forandring eller skiftende skygge sier Salme 90:2 og Jakobs brev 1:17.

Gud vokter sitt ord, står det i Jeremia 1:12 og i 2.Timoteus 3:16-17 leser vi: «Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet, for at Guds mennesker skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning.» 

Salme 119:160 sier: «Summen av Ditt ord er sannhet, og hver eneste av Dine rettferdige dommer varer til evig tid.»

Gud er nidkjær, Han står fast på sitt ord og på sin sannhet, Han viker verken til høyre eller til venstre. Hans ord og Hans Ånd forteller oss hvem Han er, og vi kan være trygge på at det Han sier i sitt ord, det står fast. Det er derfor lett å forholde seg til Gud - selv om vi ikke alltid forstår alt og kan forklare alt ut ifra vårt jordiske perspektiv, vet vi at Guds lover og ord alltid står fast. Vårt perspektiv er bare basert på det vi selv har sett og opplevd den korte tiden vi har levd. Guds perspektiv er et evighetsperspektiv. Det står skrevet at for Gud er menneskenes liv bare som en røyk som er synlig en liten stund, og så blir den borte (Jakob 4:14b). Det er derfor viktig å erkjenne at vi selv kommer til kort og at denne verdens kunnskap kommer til kort. Tror vi Guds ord må vi komme til Gud i Ånd og sannhet, slik som Johannes 4:24 sier: «Gud er Ånd, og de som tilber Ham må tilbe i ånd og sannhet.» Tror vi Gud og Hans ord, følger vi også befalingen som gis i Bibelens siste kapitel, Åpenbaring 22:18-19 «For jeg vitner for hver den som hører de profetiske ordene i denne boken: Hvis noen legger noe til alt dette, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. Og hvis noen tar bort noe fra ordene i denne profetiske boken, da skal Gud ta hans del bort fra Livets Bok, fra den hellige Staden og fra det som det er skrevet om i denne boken.»

Bibelen har også profetier (fortellinger) om denne tiden vi lever i nå. Bibelen forklarer at denne jorden har en ende. Jesus sier at de som leser og kjenner Guds ord vil forstå når den tiden nærmer seg (Matteus 24:15b). Flere steder i Bibelen beskrives endetiden og endetidstegn, for eksempel Daniels bok. I Matteus 24 og 25 sier Jesus en del om hva som venter oss troende, og i Bibelens siste bok, Johannes` åpenbaring, dreier alt i kan. 4 - 22 seg om dette temaet. I Åpenbaringsboken forklarer Johannes i bilder det han har sett i profetiske syn. Han beskriver hendelsene og tingene ut ifra den forståelsen han selv hadde, da han skrev Åpenbaringen for snart 2000 år siden. Flere av beskrivelsene hans kan vi kjenne igjen i dag. For eksempel kan vi lese i kapittel 9 vers 17 at det kom ild og svovel ut av hestenes munn. Litt tidligere, i vers 9, står det at lyden av dem var som lyden av vogner med mange hester. For meg høres dette ut som moderne stridsvogner, men hvordan kunne Johannes forklare hva dette var når folk på den tiden bare kjente til krig med hest og med vogn? Det tydeligste tegnet han beskriver, som vi i dag lett kan forstå og forholde oss til, står i kapittel 13, vers 16 og 17. «Han (dyret / Antikrist) gjør slik at alle, både små og store, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd eller på sin panne, og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller tallet for hans navn.»

Som eksempel på dette kan vi i dag se at det er systemer som ble prøvd å innføres i forbindelse med covid-19, hvor statsledere uttaler at en implantert chip i stede for QR kode på telefon ville være et enda sikrere bevis på at vaksinen var tatt. Jeg tror at uttalelser som dette ikke handler bare om covid, men som et forsøk på å innføre systemer verdensledere ønsker. Verden har aldri tidligere blitt utsatt for at et slik merke skulle implanteres på kroppene våre. Slaver og jøder har blitt brennmerket, men de merkene kunne skjules og betaling kunne skje på vanlig vis. Datachip, som spores elektronisk, inneholder som kjent betalings informasjon og mer, samtidig som kontantene er på vei bort. 

I og med at dette samsvarer med en rekke av Bibelens profetier som for tiden oppfylles, er det nærliggende å tro at Jesus snart kommer igjen, slik Han har sagt. Jeg mener også bestemt at vi som kristne ikke skal ta imot dette dyrets merke.    

Bibelen er den mest siterte boken i verden. Mange av verdens religioner har sitt utspring fra Bibelen og har kopiert mye av dens lære. Men som jeg har nevnt tidligere, har dessverre disse religionene tradisjons oversatt bibelen eller gjort en politisk oversettelse, som passer til deres ideologi og som da ikke lengre peker på Jesus Kristus som Guds sønn, og de sier ikke at Jesus er den eneste og sanne veien til Gud. Religionen blir brukt til å kontrollere menneskene, i stedet for å gi frihet slik Bibelen forklarer og gir.

Bibelen er likevel den mest leste boken i verden, sies det. Det er jo også naturlig i og med at den bygger på de eldste skriftene som finnes. Hele Bibelen er oversatt til mer enn 700 språk og Det nye testamentet til over 1550 språk.